
Norske polititropper blir mottatt av lokalbefolkningen idet de rykker inn i SS-leiren ved Ullevål i maidagene 1945. Foto: Karen Kolby / Sogn kultur- og historielags billedbase
Mange husker fortsatt brakkene på Ullevålsletta, men i dag er det få spor igjen. Fra de første krigsårene dekket SS-leiren Lager Ullevål området mellom Konvallveien og Rektorhaugen, nord for det som skulle bli Store Ringvei.
Artikkelen har tidligere vært publisert i Nordre Aker Budstikke.

Flyfoto av SS-leiren på Ullevålsletta, med Ullevål stadion rett over veien fra det som senere ble Store Ringvei, i dag Kaj Munks vei (Foto: Vilhelm Skappel, Widerøes Flyveselskap, utlånt av Oslo byarkiv)
Okkupasjonsmakten hadde det travelt med å beslaglegge de 65 målene med åker som lå midt i den langt fra fullførte Sogn hageby. Allerede høsten 1940 ble området på Kujordet reservert, og da byggingen tok til, måtte forpakteren Helge Wettre slå ned flere titalls mål med umoden havre.
SS-regiment
Et SS-regiment og to motorsykkelkompanier fikk plass i leiren. Over 30 brakker ble reist, de fleste ble brukt til forlegning av mannskaper, for øvrig fantes garasjer, verksteder og lager. Mannskapsbrakkene var standardiserte, enetasjes brakker med grunnflate på over 400 kvadratmeter hver.
Leiren hadde en arrest for soldater som hadde oppført seg ureglementert i tjenesten, men noen fangeleir fantes ikke i brakkebyen. Noen kilder nevner at det fantes russiske krigsfanger her, men dette kan ha vært en mindre arbeidsleir eller enkeltfanger med tidsbegrensede arbeidsoppdrag i leiren.





