Gå til de enkelte artiklene:

Blåsbort | Bukketåsen | Dammen | Fjellet | Gjetemyren |

Hamborg | Haugestua | Høienhall | Korsvoll-plassene | Lybekk | Løkka | Nordli kafé | Rabben

Sandbråten | Sandbu | Sandås, nordre | Sandås, søndre | Skjeggerud, nordre | Skjeggerud, søndre | Skogheim kafé | Solbakken | Sognseter | Stensberg

Tangerud | Tuggerud | Tyskemutters hus | Åmot

Husmannsplasser

Det var 14 husmannsplasser i området i 1723. I 1771 var det blitt 29. Antallet gårder var fortsatt 14.

På 1800-tallet kom nye plasser, særlig rundt Sognsvann. Noen av plassene eksisterte bare i kort tid og er forsvunnet før første verdenskrig. (En mer detaljert fremstilling er gitt i boken Sognsvann og omegn (2000) av Tor Børsting og Bodil Moen Børsting.)

Ordet husmann kjenner vi fra middelalderen, men hadde da et annet innhold enn vi gir det i dag. Fra ca. 1650 møter vi imidlertid betegnelsen husmann i den betydningen vi kjenner, om en som bruker tomt eller part av en gård. Husmannen har egen husstand uten særskilt matrikulering av plassen. I vår del av landet er det gjerne arbeidskontrakter med plikt til arbeid hos bonden på tilsigelse og med daglønn. Begge ektefeller kunne ha slik plikt. I vår bydel finner vi husmenn både med og uten jordvei.

Husmennene ble tallrike i Norge etter 1750. Antallet topper seg i tidsrommet 1850–1880 og minsker raskt etter 1900. Jordloven av 1928 ga husmenn anledning til å frikjøpe seg. Dette gjorde de i meget stor utstrekning, også i vårt område.

Husmennene i vårt område faller i to ulike kategorier, delt etter utkomme:

• Plassfolk knyttet til gårdsdriften.
• Husmenn ved Sognsvann og Korsvoll uten jordvei. For dem var steinbryting, gruvedrift, skogsarbeid og transportoppdrag viktig ved siden av daglønnarbeid hos bøndene.