ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2020

I år er det 150 år siden Aasmund Olavsson Vinje falt fra. Etter at han endelig giftet seg i 50-års alder ble han dessverre rammet av sykdom og døde alt for tidlig 52 år gammel.

Hans Andreas Grimelund-Kjelsen

Vi må få lov å kalle Vinje vår mann siden det er en statue av ham like nedenfor Vestre Sogn gård. Det er ellers bare statue av ham i Skien, i tillegg til et minnesmerke på Eidsbugarden i Jotunheimen. Noen steiner og inskripsjoner finnes dog, blant annet på Vinjevegen mellom Koppang og Skjæringfjell. Vinje var født i Vinje i Telemark, og er i første rekke kjent som vandringsmann i fjellheimen og diktning om fjellturene. Vinje bodde likevel store deler av sitt voksne liv i Christiania.

Han tok artium på Heltberg Studenterfabrik i 1850, og ble senere cand. jur. og advokatfullmektig hos h. r. advokat J. C. Lous i 1856. Etter et par år forlot han imidlertid advokatstillingen, og gikk tilbake til sitt opprinnelige virke som forfatter og journalist. Vi bør si heldigvis med den berikende diktning han etterlot seg. Som journalist skrev han i aviser som Morgenbladet, Arbeideren og Drammens tidende. Han hadde Henrik Ibsen som kollega i satirebladet Andhrimmer.

Og faktisk var det hovedstaden Vinje skrev om i mange avisartikler. Han må derfor være Oslomann god som noen. I Johan Stangs bok om Sogn inntas en reportasje om hesteveddeløp på Sognsvann i 1860, skrevet av Aasmund Olavsson Vinje. Under markedsdagene i Christiania ble det arrangert kappkjøring på isen på Sognsvann:

…på en bane 1 000 alen lang. Det var rop og skrik … og baanning uten maate, som Vinje formulerer det. En hest fra Gudbrandsdalen vant, med en fra Valdres på annenplass.

Vinje var en venn av John Brandt som eide Haugerud gård fra 1835 til 1881. Kanskje det forklarer hvorfor statuen av Vinje ble plassert i vårt område. Brandt var kjent som en kulturpersonlighet, og hadde trolig stor interesse i å samle kjentfolk på sin eiendom.

Ikke bare Brandt inngikk i bekjentskapskretsen. Vinje var kjent med mange hovedstadsfolk, herunder Thomas Heftye som stiftet Den Norske Turistforening i 1868, og som åpnet Frognerseterskogen og Sarabråten i Østmarka for allmenheten. Ikke rart at Heftye og Vinje fant frem til hverandre. Heftye støttet velvillig Vinje økonomisk, og overtok Vinjes andel av Eidsbugarden. Heftye nøyde seg for øvrig ikke utelukkende med bistand til Vinje. Han hjalp en rekke kunstnere og kulturpersonligheter, Bjørnstjerne Bjørnsson og Hans Gude kan nevnes.

Stadig oppsøkte Vinje Jotunheimen, som tidligere ble kalt Jotunfjella. Vinje skal visstnok ha stått bak navneendringen. I Ferdaminne frå sumaren 1860, ble diktet No ser eg atter slike fjell og dalar som dei eg i min fyrste ungdom såg, nedtegnet. Vinje gikk fra Koppang i Østerdalen over Vinjevegen, og videre nordover, øst av Rondane. Det er interesse knyttet til hvor Vinje befant seg når han mente å kjenne igjen sine ungdoms fjellpartier.

Blaamann er et annet kjent dikt fra Vinjes hånd – her i første utgave fra Dølen i 1860:

“Blaamann,” “Blaamann,” Bukken min!
tænk paa vesle Guten din!
Bjørnen med sin lodne Feld
kann deg taka seint i Kveld.
Tænk paa “Lykle,” Moder di,
heim ho kom med Bjølla si.
Ho ikring seg so mund sjaa,
liksom der var Faare paa.
Det saag ut, som der var Naud,
kanskje no du ligger daud.
“Blaamann,” “Blaamann,” svar meg no,
Mækra med dit kjende Ljod!

Vinje ble kjent med både Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen på Heltbergs Studenterfabrik. Senere tillot han seg å være kritisk til Bjørnson og Ibsens verker. Vinje omtalte Bjørnsons bondefortellinger som parodiske, nær det samme om Ibsens Brand. Mulig han oppfattet seg som mer kyndig enn disse to ut fra skoledagene. Få var like skoleflinke som Vinje.

Statuen av Vinje er ikke den eneste i historielagets nedslagsfelt. Vi har byster av John Collett i Sognsveien nede mot Kirkeveien, og av Ivar Aasen på Blindern Universitet. Noen kunstneriske skulpturer i tillegg. Men som navngitt helfigur på sokkel finnes bare Aasmund Olavsson Vinje her hos oss. Statuen er laget av Dyre Vaa og er en del av Oslo kommunes kunstsamling. Avdukingen skjedde i 1968, 150 år etter Vinjes fødsel.