Bakkehaugen Mannskor

ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2019

Etter fem lange krigsår, med liten mulighet til fritidsaktivitet, fikk noen medlemmer av Bakkehaugen Vel ideen om å starte et mannskor.

Erik Hagfors

2. mars 1945 ble det holdt stiftelsesmøte på Bakkehaugen hovedgård hvor det ble vedtatt lover, og hvordan driften skulle organiseres. Det ble oppnevt: Musikkutvalg, Noteforvalter, Huskomité og Festkomité.

Bakkehagen Mannskor – bak fra venstre: R. Sevje, M.A. Lunde, H. Henriksen, L. Haua,K. Tengbom, L. Kibsgaard, K. Hellum, W. Rooth, I. Iversen. 2. rad bakfra, fra venstre: K. Jensen, V. Hagfors, H. Lynegard, W. Hauge, O. Hæreid, E. Buraas, P. Nygaard, A. Been, H. Malm, A. Hæreid, H. Fuglum. 2. rad forfra, fra venstre: P. Simmerud, G. Billingston, H. Jahre, S. Dokken, B. Hennum, A. Larsen, M. Wold, A. Schærer, B. Thoresen, O. Steen, K. Billington. Første rad, fra venstre: A. Bakken, A. Lindberg, W. Sørensen, formann K. Bjørnsen, dirigent Aa. Holt, T. Brevik, K. Myhre, T. Tharaldsen, K. Berg.

Hr. Aasmund Holt ble ansatt som dirigent. Kontingent ble fastsatt til kr 3,– pr mnd. Allerede fra starten ble det tegnet 30–40 medlemmer, noe som hold seg noenlunde jevnt i hele korets levetid.

Ved hjelp av bestyrer Konrad Wold på Bakkehaugen fikk de anvist øvingslokale på gården hver mandag.

Raskt ble det problemer. Mandag passet ikke for alle, og dirigenten kunne ikke andre dager. Den første formannen hr Brevik fikk store problemer. Fraværet ble fra starten så stort at det ble oppnevnt noen «innpiskere» som skulle oppsøke de som ikke møtte til øvelsene!

Som «lokkemat» kjøpte styret inn øl som skulle selges på øvelsene for kr 0,50 pr flaske, og gjøre aftenene mer hyggelige. Men det hjalp ikke på fremmøte, og kassereren klaget på at det ble for dyrt! Ølprisen ble satt opp til kr 1,– pr flaske. Noen medlemmer måtte også ha klaget på at kontingenten var for høy, for styret måtte sette ned kontingenten til kr 2,50 pr måned.

Styret gikk inn for å gjøre en av øvingene pr måned hyggeligere med øl og (medbrakt) dram. Første «hyggelige» øvingsmøte kom til å bli 5. mai 1945. Fotoet av koret som er gjengitt her viser alle medlemmene, og er tatt før sangøvelsen. Da det under møtet kom nyheter om at freden var kommet til Danmark samme dag, ble det sunget både den Danske og den Norske nasjonalsang, og «øvelsen» varte til om morgenen! Møtet som skulle gjøre medlemmene bedre kjent, bevirket at alle var dus om morgenen.

Den første opptreden

Den 17. oktober 1945 var Bakkehaugen vel 10 år. I og med at koret nærmest var en del av vellet skulle koret stå for underholdningen. Hvordan dette gikk er det vel i dag ingen som kan fortelle, men ifølge referatboken ble det vellykket.

Korets videre skjebne

Utover høsten 1945 kom flere problemer. Det var alt for mange som ikke møtte opp til øvelsene, og kassa var tom.

Det ble bestemt at kontingenten måtte Bakkehaugen Mannskor opp til kr 3,– for aktive medlemmer, og kr 5,– for passive. Det skulle være dyrere å sitte hjemme! Og alle som ønsket øl på møtet måtte batale kr 1,– pr flaske.

Videre ble det bestemt at det skulle være loddsalg og forundringspakkesalg på hvert møte for å styrke økonomien.

Menyen fra korets fredsfest på Strand 10. november 1945.

Ifølge protokollen fikk de en gang en pose med 1 kg sukker som skulle selges til høyst bydende. Denne ble solgt for kr 150,–! På et pakkesalg gikk en tannkrem tube for kr 40,–. I protokollen ble det nesten etter hvert møte bemerket : Dårlig fremmøte. Dirigenten fikk enkelte ganger problemer med for få stemmer. Men festkomiteen hadde det travelt. 10 november 1945 hold koret «fredsfest» på restaurant Strand. Kuvert pris kr 29,– inkl. drikke og reise tur/ retur. Festen fikk god omtale i protokollen, og med godt fremmøte. De påfølgende år viser protokollen dårlig frammøte på øvelsene, men meget godt fremmøte på festene.

Høsten 1946 ble det klaget på dirigenten. De måtte få enklere sanger! Dirigenten ble skiftet ut, og ble hr Otto Bakke, med håp om bedre sangprestasjoner. Det ble årlig holdt julefest og sommerfest, og en fin St. Hansfest for barna på Bakkehaugen. På festene underholdt koret med sang, og hver 17. mai kl 08.00 sang koret ved flaggheisingen på Bakkehaugen hovedgård. 1946/1947 ble det holdt basar for innkjøp av piano. Resultatet av basaren ble kr 1600,–, og piano ble innkjøpt for kr 1800,–.

Pianoet ble plassert på loftet over barnehagen, som da var øvingslokale. Barnehagen fikk senere adgang til å bruke pianoet mot at kun de voksene fikk spille på det.

Samtidig ble det gitt bevilgning til taktstokk til dirigenten, i håp om at dette skulle øke nivået.

Årets høstfest skulle være en krepsaften, hvor et av medlemmene påtok seg å fange nok kreps. Resultatet av fangsten ble tre kreps som ble auksjonert bort og innbrakte kr 20,–, og menyen ble forandret til pølser.

Julebordet i 1947 ble holdt på den lokale kafe Skogheim ved Sognsvann. Også her hadde festkomiteen sørget for hjemtransport. Ekstra trikk stod på endestasjonen kl 01.00. Sommertur 1951 gikk med buss til Ed i Sverige. Da hadde koret fått fane og sangerne hadde fått sangerluer! Av referatet fremgår at det var en meget vellykket tur, men det beste med turen var at bussen ikke ble stoppet i tollen.

«Manskör fr. Oslo sjunger omkring kl 20» – slik ble Bakkehaugen mannskor presentert på plakaten fra Skansen på Ed i Sverige, i juni 1951

I 1952 fikk koret igjen ny dirigent, hr Lund, og håpet med dette å øke interessen for videre drift. Men etter 1952 blir det lenger og lenger mellom referatene fra øvingene, og nesten alle bemerker det dårlige fremmøtet.

I 1955 holdt koret sin 10 års fest på restaurant Klosterborg, som også ble korets siste festaften.

Fra 1956 og 1957 er det kun skrevet få linjer: Hvis vi skal fortsette må vi innskrenke på møtene og kontingenten måtte opp til kr 10,– pr måned.

Deretter er det ikke skrevet mer i protokollen.

Etterskrift

Hvor dyktige koret var til å synge, er det vel ingen i dag som kan uttale seg om. Det finnes ikke noe opptak. Ut fra den nøye førte protokollen ser det ut som de alltid hadde styrer som virkelig forsøkte å få til et velfungerende kor. Ikke må vi glemme festkomiteene som stod for alle festene og underholdningene på Bakkehaugen. Til de fleste festene ble det stensilert sanghefter, som noen ganger ble betegnet som «Hikkeviser»