ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2021

Erik Emanuel Frisk er et av navnene på minnestøtten over de falne i Tåsen skolekrets. Han falt som soldat ved Stokkeroa nord for Gjøvik, bare to uker etter det tyske overfallet på Norge.

Av Trond Smith-Meyer

På sitt beste sysselsatte Christiania Staalverk 200 mann på fabrikken på Kampen. En av disse var stålsmelteren Aksel Werner Frisk. Han var opprinnelig fra Kärna ved Linköping, men bodde i årene før første verdenskrig i Bøgata på Kampen, rett ved siden av stålverket.

Da Christiania Spigerverk anskaffet nye stålovner av Siemens–Martin-typen, trengte de fagarbeidere med høy kompetanse. Aksel Frisk kunne gå rett over i jobben som stålsmelter og flyttet i 1917 med familien til Spigerverkets arbeiderbolig Maridalsveien 258, der bakken ned mot Nydalen tar av.

Året etter flyttingen døde kona Margit i tyfus, og Aksel ble alene med tre små barn. Sommeren 1920 giftet han seg med Helga Johansen, og de to hadde allerede 23. mars fått sønnen Erik Emanuel. I toromsleiligheten i første etasje i Maridalsveien ble det etter hvert folksomt, for etter Erik kom det seks barn til.

Av de til sammen sju sønnene skulle de fleste etter hvert følge faren ned bakken til Spigerverket. Erik begynte der kort før krigen kom til Norge. Men da norske styrker ble mobilisert, møtte han opp og ble sendt til fronten på vestsiden av Mjøsa.

Oppholdende strid

Etter overfallet på Norge 9. april startet tyskerne framrykningen nordover på Østlandet. Flere store avdelinger ble etter hvert satt opp, og gjennom en rekke trefninger i den nærmeste uken ble tyskerne hindret i å rykke for raskt fram. I løpet av den første uken hadde de imidlertid kommet seg rundt på begge sider av Randsfjorden, men var foreløpig stoppet på øst- og vestsiden av Mjøsa.

19. april inntok tyskerne Hamar og rykket videre nordover på østsiden av Mjøsa. På vestsiden måtte derfor Gjøvik oppgis, og en ny forsvarslinje for de norske styrkene ble opprettet ved Bråstadelva, snaue fire kilometer nord for byen. Bråstadbrua ble sprengt, og styrkene gikk i stilling.

To infanteribataljoner, til sammen ca. 700 mann under ledelse av oberst Thor Dahl, var nå klare til å stå imot tyskerne. Forsvarslinjen løp rett sør for Bråstad-gårdene, i et åpent landskap med snødekte jorder, der det var lett å se de fremrykkende tyske avdelingene. Siden brua var sprengt, kunne de ikke benytte stridsvogner, mens nordmennene på sin side hadde etablert seg med et artilleribatteri noe lenger nord, ved Bråstad kirke.

I løpet av 20. og 21. april gjorde tyskerne flere forsøk, men klarte ikke å forsere den norske forsvarslinjen. Ut på dagen den 21. april ble det imidlertid klart at de norske styrkene måtte trekke seg tilbake. Både vest- og østfra kunne tyskerne komme til med sitt eget artilleri, og oberst Dahl fikk ordre om å trekke seg oppover til Gausdal, mens de drev oppholdende strid.

Etterfulgt av to britiske kompanier trakk de norske bataljonene seg nordover langs Mjøsas vestside. Da de hadde passert Stokkeelva en mil nord for Bråstad, ble Stokkebrua sprengt på morgenen 22. april.

Den siste soldaten som falt her ved Stokkeroa, var Erik Emanuel Frisk fra Tåsen og Nydalen. Omstendighetene er uklare, og datoen er oppgitt å være 23. april, dagen etter retretten fra Stokkeroa. Det kan bero på en feil, men sikkert er det at den 20 år gamle spigerverksarbeideren aldri kom hjem igjen til familien i Maridalsveien 258.  

Kilder

• Oslo byarkiv: Kommunale folketellinger for Aker
• Kristiania adressebok
• Statsarkivet i Oslo: Kirkebøker for Vestre Aker
• Våre falne, bind 1 (1949)
• Industrimuseum (Norsk Teknisk Museum): Christiania Stålverk
• Knut Kjelstadli: Jerntid: fabrikksystem og arbeidere ved Christiania Spigerverk og Kværner Brug fra om lag 1890 til 1940 (1988)
• Gudbrand Østbye: Krigen i Norge 1940. Operasjonene på vestsiden av Mjøsa – Follebu – Gausdal (1960)