ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2023

Klokken var presis 16 på ettermiddagen, lørdag 15. august 1945. Kong Haakon og kronprins Olav sto i stram givakt i sine admiralsuniformer på Honnørbryggen og tok imot destroyeren «Arendal». En stor menneskemengde fylte Rådhusplassen da urnene etter 400 nordmenn ble brakt tilbake til hjemlandet etter frigjøringen. Blant dem var Gunnar Ellingsen fra Berg.

Trond Smith-Meyer

Gunnar Ellingsen ble født 16. april 1916 i Kristiania. Faren, Johan Nicolai Ellingsen, var skipsfører, etter hvert særlig i kystfart. Mor Catherine styrte huset og en barneflokk som etter hvert talte ni stykker, med Gunnar som den midterste. Familien bodde de første årene i Johan Nicolais hjemby Moss, men flyttet så til hovedstaden, der de i en årrekke bodde i murgården Sofies gate 67.

Rundt 1930 flyttet familien til Vestre Aker, og tre adresser på Berg kunne etter tur knyttes til dem: John Colletts allé 97, Nils Lauritssøns vei 34 og Irisveien 17. I 1937 flyttet familien til Irisveien, og her bodde moren videre sammen med de yngste barna etter at Johan Nicolai døde i 1938.

Gunnar tok tidlig jobb hos skipsmegler Harald M. Aagård. Ved siden av arbeidet tok han handelsprøven ved Wangs handelsskole og i 1939 examen artium som privatist etter å ha lest på lektor Sophus Jenssens artiumskurs.

Krigsinnsats

Ved det tyske overfallet på Norge 9. april 1940 hadde Gunnar Ellingsen siden januar tjenestegjort som nøytralitetsvakt ved luftvernartilleriet i Stavern. Han ble dimittert 11. april etter at tyskerne hadde overtatt de militære installasjonene i byen.

To år etter, i juni 1942, dro Ellingsen over til Sverige. Han begynte å studere juss i Uppsala, men i mars 1943 reiste han videre med fly til Storbritannia og meldte seg til tjeneste ved de norske styrkene i Skottland. Etter en tid gikk han over til en britisk avdeling, der han tjenestegjorde som liaison-offiser med løytnants grad. Under en øvelse i 1944 ble han syk, og han døde i november 1944 på sykehus i London.

Først noen dager ut i fredsåret 1945 fikk familien beskjed gjennom Røde Kors. Dødsannonsen 10. januar er undertegnet mor Cathrine og Gunnars åtte søsken. Og de måtte altså vente helt til august før Gunnars urne, som en av de 400 fra Storbritannia, kom tilbake til landet.

Biskop Eivind Berggrav holdt tale da urnene ble tatt i land på Honnørbryggen og sa blant annet:

Rundt om her står familien, far, mor, hustru, barn og søsken. I krans om dem utover hele Norge står folket, det folket som i tunge, men store år lærte at døden er ikke det verste. Vi fikk ikke by disse det lykkelige velkommen hjem, men vi kjenner det som om Norges orlogsskip som har ført dem hit, bærer med seg deres sang: Syng meg frem over hav / syng meg hjem til en grav / i vår jord / hos min mor.

Gunnar Ellingsen ble stedt til hvile på Vestre Aker kirkegård. Hans navn er oppført på krigsminnesmerket ved Tåsen skole.

Kilder:

• Riksarkivet:
  Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor, RA/S-6753/V/Va/L0004: Kjesäterkartoteket
  Sosialdepartementet, Våre Falne, RA/S-1708/E/Ee/L0044: Personmapper
• Oslo byarkiv
  Kommunale folketellinger Kristiania og Aker
  Adressebøker, Oslo og Aker
• Våre falne, bind 1 (1949)
• Studentene fra 1939 (1964)
• Nils Bjørnson: Å være eller ikke være: under orlogsflagget i Den annen verdenskrig (1994)
• Aftenposten, 13. januar 1945
• Nationen, 15. september 1945