ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2022

I arkiver i Danmark, Sverige og Norge. Ja selv i Skottland ligger det mange gamle spennende kart over området vårt. I dette num- meret av Før og Nå viser vi et kart fra 1806. Det ligger i Nasjonalbiblioteket og kommer fra Krigsskolen i Oslo.

Evald Jon Strøm

Krigsskolen er den eldste høyere utdanningsinstitusjonen i Norge. Den ble opprettet ved kongelig resolusjon i 1750 etter initiativ fra kommanderende general, feltmarskalk Hans Jacob Arnold. Formålet med skolen var å utdanne offiserer til den norske hær, og Landkadettkorps. Skolen skulle gi innsikt i militær teknologi, allmenndannelse i boklige, estetiske og kroppsøvende disipliner og militær oppdragelse innen eksersis, taktikk, strategi, organisasjon og logistikk. I dette ligger også karttegning. I 1773 ble Norges Militære Opmåling etablert i skolen. Nå er oppmåling samlet i Kartverket sammen med tinglysing.

Skolen har gjennom tidene hatt skiftende navn. Fra 1750–1770 Den frie mathematiske skole, fra 1770–1798 Den kongelige militære matematiske skole, fra 1798–1804 Det norske militære institut, fra 1804–1820 Det kongelige norske land cadet corps, og fra 1820–1904 Den kongelige norske krigsskole. Fra 1904 heter den Krigsskolen.

Kartet nedenfor er tegnet av kadett Peder V. Heidenreich i 1806. Han var elev ved skolen mellom 1801 og 1807, og kartet viser veien langs Akerselva fra Henriksens Møller ved Bentsebrua til Brekke gård i Maridalen. Kartet er typisk for hvordan kadettene tegnet topografi mot slutten av 1700- og tidlig på 1800-tallet. Typisk for militære kart er også at bygningene er fargelagt rosa.

Brannskaden øverst på kartet ser vi på alle de 43 kadettkartene i Nasjonalbiblioteket. Det kan ikke bekreftes, men sannsynligvis er dette skader fra da det gamle Paleet fra 1700-tallet brant ned 14. mai 1942. Krigsskolen ble nedlagt under krigen, og Hirden overtok de gamle lokalene i Tollbugata 10. Skolens bibliotek ble lagret i Paleet. Bare en liten del av det som ble båret ut i brannen lot seg redde. En knapp hyllemeter befinner seg i dag på Krigsskolen på Linderud, forteller forskningsbibliotekar Benedicte Gamborg Briså ved Nasjonalbiblioteket.

Det finnes ingen dokumentasjon på at kadettkartene var i Krigsskolens bibliotek. Dette var gamle elevarbeider, og det var neppe naturlig å katalogisere dem, mener Briså. Løpenummerregistreringen av kartene er også en indikasjon på at de kan ha kommet fra Krigsskolens samling etter brannen i 1942. Nye kart i samlingen registreres fortløpende, og tidlig på 1940-tallet var man kommet til 3500. Kadettkartene har løpenummer 3520–3563.

Det naturlige å anta er at de ble skadet i Palé-brannen.

Det er en uvanlig form på disse kartene, opptil fire meter brede men bare 20–30 cm høye. Det eksisterer ikke så mange lokalkart fra innlandsområdene i Norge, og Aker var blant de minst kartlagte. Kadettkartene, med alle sine fine detaljer langs veiene, er derfor gode kilder til lokalhistorisk kunnskap.

Kilder

• Nasjonalbiblioteket, Kart 3520–3563
• Benedicte Gamborg Briså, Nasjonalbiblioteket
• Store norske leksikon
• Hosar, Hans P.: Kunnskap, dannelse og krigens krav – Krigsskolen 1750–2000, Krigsskolen i samarbeid med Elanders publishing, Oslo 2000
• Hegermann, Diderik: Den norske militære matematiske Skoles Historie fra den første Oprettelse indtil nærværende Tid, Christiania 1796
• Riksarkivet, katalog 1256.2/90. Løytnant N. Peters samling
• Håndtegnede gamle norske kart, utstilling i Galleri Sverdrup 23. mai – 13. juni 2014, Universitetsbiblioteket i samarbeid med Nasjonalbiblioteket