ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2021

Korsvollnavnet er neppe blant de eldste navn i Aker. Mye tyder på at det først slo rot for et par-tre hundre år siden i sammenheng med veiutvidelser og tilhørende utbedringer.

Av Hans Andreas Grimelund Kjelsen

Filolog Per Hovda (1908–1997), medlem av vitenskapsakademiet og språkrådet, hevdet at Korsvollen fra eldre tider ble nevnt som en grasvoll i veikrysset Tåsen-Bjølsen og Brekke, lenge før noen bosetning fant sted i området. Korsvollnavnet er derfor opprinnelig et veinavn eller betegnelsen på et veikryss fra gammelt av. Deretter har navnet fått en viss utvidelse anfører Hovda, i form av en fellesbetegnelse på husmannsplasser som ble bygget under gårdene Tåsen, Bakke og Nygård på 17- og 1800-tallet. Vi kan i tillegg tilføye Brekke gård. Disse husmannsplassene ligger alle som en øst for grensen til Nordberg gård og Havnajordet, og vest for Maridalsveien.

I Oslo byleksikon heter det at husmannsplassene lå rundt det tidligere krysset i Maridalsveien/Tåsenveien. Fire av plassene ble uttrykkelig kalt Korsvolden/ Korsvoll. Nordre Korsvolden lå under Brekke i Tåsenveien 131, mens Søndre lå under Nygård i Skibakkveien 10. Vestre Korsvolden lå i Korsvollbakken 27. I tillegg fantes rett og slett bare Korsvoll under Brekke gård i Tåsenveien 112. Av alle disse er det kun bebyggelsen i Skibakkveien 10 som er bevart med våningshus (fra 1860) og låve. Andre plasser var Lybekk, Langaas og Åmot. Åmot lå under Bakke gård, som hadde en mindre teig, nord for Nordre Taasens område.

Navnet Kaarsvolden kan leses på håndtegnede kart fra Norges Geografiske oppmåling, i 1769, 1774 og senere. På disse og andre, eldre kart er navnet Korsvolden plassert i området øst for dagens Korsvollbane, nær Skibakkveien og Korsvollbakken.

I sammenheng med industrialiseringen av Nydalen midt på 1800-tallet, ble det i tillegg til husmannsplassene etablert arbeiderboliger på Korsvoll. Disse festet ytterligere et grep om Korsvollnavnet. På slutten av 1800-tallet kom de første eneboligene for folk flest. Korsvolls område var i utgangspunktet nokså klart definert ut fra ovennevnte bebyggelse. Det samsvarer med den rådende oppfatning blant de fleste innbyggerne. Mangeårig tillitsmann i Korsvoll Idrettslag Knut E. Andersen, f. 1940, som selv vokste opp på Korsvoll, beskriver Korsvoll øst for Havnabakken og Havnajordet frem til Maridalsveien. Maridalsvannet lå som en grense mot nord. Den sydlige grense gikk ned til Korsvolltoppen og derfra ned til Maridalsveien, om ikke så langt som helt til Ringveien. Østhorn stasjon på Sognsvannsbanen het Korsvold under første byggetrinn av banen, men endret navnet i 1934.

Norges bondelags kart over gårdsgrenser i 1886 viser at hele Korsvoll lå på gårdsgrunn den gang, bortsett fra enkelt, mindre utskilte parseller. I Korsvoll Idrettslag jubileumshefte fra 1949, er det fremlagt en oversikt over matrikkelen i 1886. Her fremgår det at Korsvollområdet tilhørte gårdsbrukene, Taasen, Bakke, Nygård og Brekke. Nordberg, gnr. 52/1 er ikke listet opp, men faktisk en utskilt skoleparsell av Haugerud Vestre, gnr. 51/2, som lå nedenfor Sognsvann. Haugerud skolekrets var stor og omfattende på den tiden, og inkluderte også barn på Korsvoll. Ved nedleggelsen i 1905 ble Korsvollbarna overført til Grefsen og Kjelsås.

Denne forfatter vokste selv opp i Nordbergveien fra 1950-tallet, og kan enkelt bevitne at ingen her kalte området opp mot marka for annet enn Nordberg. Korsvoll var reservert for bebyggelsen øst for Havnajordet, i tråd med det Knut E. Andersen anfører ovenfor.

Nordberg gårds utmarksgrense følger for øvrig den såkalte svenskemuren, som går fra Havnajordet, over Øvre Langåsvei til Øvre Skjoldvei, og deretter innover i marka. Korsvoll skole ble imidlertid reist i 1963 i Peder Ankersvei, vest for svenskemuren, og dermed etablert på Nordberg gårds opprinnelige grunn. Skolenavnet kom som følge av en bydelspolitisk behandling med ulike meninger. Stifteren av Sogn Kultur og Historielag, Johan Stang, også bydelspolitiker for Høyre, mente skolen skulle hete Nordberg, men voteringen ga et annet resultat. Vi kan til en viss grad tilspisse å si at venstresiden vant et politiske navnevalg, med sitt ønske om en utvidelse av det tidligere arbeiderklassestrøket Korsvoll på bekostning av middelklassens Nordberg.

Berg – Nordberg – Sogn og Tåsen Vel har utarbeidet et kart over sitt geografiske nedslagsfelt som viser vellets grense mot Korsvoll. Grensen går øst for Havnajordet og nord for Carl Kjelsens vei, og deler ellers Korsvolltoppen på midten, der den nordre del tildeles Korsvoll. Korsvoll Vel har på sin side ment at deres område gikk inn mot Nilserudkleiva og Langmyr i vest. Vellet definerte sine grenser i 1935. Da var det ingen bebyggelse ved Langmyr og den øvre del av Nilserudkleiva. Rent bortsett fra skytebane med tilhørende bebyggelse og hoppbakke på Langmyr. Hamborg husmannsplass under Nordberg gård ligger i Langmyrgrenda. Korsvoll skiklubb benyttet både Hamborg og Langmyr som møtelokaler noen år før krigen, og det kan ha påvirket vellets oppfatning av Korsvollområdet.

I utgangspunktet var Korsvoll et typisk strøk for husmenn og arbeidsfolk. På slutten av århundret fikk imidlertid middelklassen innpass med sine eneboliger. I dag må vi konstatere at Korsvoll er i det øvre sjikt av villabebyggelsen i Oslo, hva gjelder boligverdier. De eldre arbeiderboligene forsvant etter hvert. De forsvarte ikke lenger alminnelig boligstandard, med rivning og betydelig restaurering til følge. I tillegg sørget Spikerverket for at de gjenværende beboerne fikk tilbud om flytting til blokkbebyggelse i Nygård terrasse og Frysja etter krigen. Spikerverkblokkene som de ble kalt.

Et overordnet bilde er Korsvoll som et meget avgrenset strøk i byen opp til siste krig og et par desennier etter. Havnajordet og grensen mot Nordberg gård sørget for at bebyggelsen på Korsvoll i en hundreårs tid var godt definert nord for Carl Kjelsensvei opp mot Øvre Skjoldvei og marka. Mot øst var det Korsvollhus helt ned mot Maridalsveien. Knut E. Andersen, f. 1940, oppfattet Korsvoll som en egen, liten landsby i Oslo i 1950/60-årene. Vi kjente hverandre, det var trygt og godt å bo der. Ingen var i tvil om hvor de befant seg.

Samtidig var det en utstrakt oppfatning på Nordberg at Korsvoll lå øst for Havnajordet. Det var knapt et menneske vest for Havnajordet som ikke brukte Nordberg som bydelsnavn her. Baard Johnsen, f. 1943, og Kjell Karlsrud, f. 1946, vokste begge opp ved krysset Nilserudkleiva/Carl Kjelsensvei. De er krystallklare på at de bodde på Nordberg, og at grensen mot Korsvoll udiskutabelt lå i Havnajordet. Baard Johnsen nevner guttekamper på 1950-tallet mellom Nordberg- og Korsvollgutter. Havnajordet var ingenmannsland og slagmark ved sammenstøtene! Tilsvarende historie kan Tor Arne Løken, f. 1936, fortelle om. Løken bodde i krysset Carl Kjelsens vei / Havnabakken, og sier bestemt at grensen mellom Korsvoll og Nordberg utvilsomt lå i Havnajordet. Alvorlige kamper mellom guttegjengene ble det særlig når Korsvollgutta forsøkte å innta Friskjordet, som på 1950-tallet lå nedenfor Korsvolls skoletomt, og dermed var Nordbergland. I kampene her var man utstyrt med stokker og hjelmer med mer, som Nordberggjengen hadde gravd frem fra nedlagret, tysk krigsmateriell på Korsvolltoppen. Tor Arne Løken ble slått på knokene og måtte forlate åstedet ved en anledning, men fant i trøst i at Nordberg hadde et trumfkort i bakhånd med den største gutten på sitt lag. Han skal ha bodd nedenfor Korsvolltoppen, og når han kom løp alle.

Det kan skje en endring i oppfatningen av strøksområder over tid. Særlig kan valg av skolenavnet i 1963 rokke ved tidligere klart definerte grenser og oppfatninger om Nordberg og Korsvoll. I området nord for Korsvoll skole og Peder Ankers vei vil muligens beboere i dag mene de bor på Korsvoll. Den nye ungdomsskolen som ble bygget nedenfor studentboligene på Kringsjå på Vestre Haugeruds tidligere grunn i 1996, ble kalt Nordberg. Så Korsvoll og Nordberg har i alle fall delt broderlig på skolenavnene i Nordre Aker. Fra en historisk synsvinkel har Korsvoll vært så veldefinert og avgrenset fra 1800-tallet, at det i seg selv gjør det interessant å beholde denne grenseforståelsen for fremtiden. Historisk var det geografiske omfang tydelig for alle som bodde der på begge sider av skillelinjen. Dog kan det være riktig å si at det tidligere, tydelig bestemte Korsvollområde, i dag ikke kan beskrives like enkelt. Enkelte lokalhistorikere har ment at Korsvoll omfatter hele villabebyggelsen til Jansbergveien og Nilserudkleiva i vest. Det er sikkert nok at dette ikke er i pakt med oppfatningen blant beboerne, men med navnsetting og definisjonsmakt kan grenser endres eller bli mer flytende med tiden. Et veikryss ved Maridalsveien kan vinne frem på bekostning av en meget eldre gårdsgrense markert med kulturminnet svenskemuren.

Kilder:

• Oslo byleksikon
• Lokalhistoriewiki
• Korsvoll I. L. jubileumshefte, 1949
• Historien om Korsvoll, Børsting, 2003
• Norges bondelag, kart over gårdsgrenser, 1990
• Nord i Aker, 1000 år, Jubileumsbok Grefsen-Kjelsås-Nydalen,
• 2004 Sogn, en del av Oslo, Stang, 1980