ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2022

Torpedoen traff midtskips. D/S «Gudveig» gikk ned på ti sekunder og tok med seg ni sjøfolk og skipets eneste passasjer. Annenstyrmann Jens Aage Kjeld Johannessen var blant dem. Hans navn står på minnesmerket over de falne fra Tåsen skolekrets.

Av Trond Smith-Meyer

Jens Aage Johannessen ble født 20. november 1896 i Kristiania. Faren Carsten døde da Jens Aage var to år gammel, og mor Asborg ble alene med to små gutter. Mens hennes mor og søster trådte til på hjemmebane, forsørget Asborg Johannessen familien gjennom sin kontorjobb på den ganske nystartede Riksforsikringsanstalten – som senere skulle utvikle seg til å bli selve Rikstrygdeverket.

I 1909 giftet hun seg med Gudmund Øfsthus, og Jens Aage fikk raskt to søsken til. Familien på seks slo seg etter hvert ned i Schultz gate på Majorstua.

Styrmann

Anførselen i Kristiania kommunale folketelling i 1923 er betegnende for Jens Aage Johannessens livsvalg: «Om bord på ds ‘Erle’ på reise til India og Kina». Sjøen ble hans arbeidsplass gjennom 1920- og 1930-årene, og han tok etter hvert styrmannseksamen. Jens Aage Johannessens hjemmehavn forble foreldre og søsken i Schultz gate. Mot slutten av 1930-årene flyttet familien til Bergsalleen, og i tiden rundt krigsutbruddet flyttet de videre til Hauges vei på Bakkehaugen.

Det var i september 1939 at Jens Aage Johannessen mønstret på det lille Oslo-rederiet Gjerpens dampskip «Gudveig» som annenstyrmann, i fart mellom Norge og England. Samtidig var andre verdenskrig brutt ut, og Nordsjøen var blitt en farlig overfart. Selv om Norge var nøytralt, var tyske ubåter en stor trussel.

Torpedert

25. februar 1940 opprant med pent, klart vær på den engelske nordøstkysten. «Gudveig» gjorde seg klar til overfart. Dagen før var skipet ferdiglastet med 1900 tonn kull på Howdon Dock i Tyne-elva, og nå lå skipet og ventet på klarsignal. Noen konvoi med militær beskyttelse ble ikke aktuelt denne gangen, i stedet ble det avtalt at skipet, med et mannskap på 17 og en passasjer om bord, skulle seile sammen med to andre dampskip.

Midt på dagen forlot skipene Tyne og satte kursen nordover langs kysten. Etter hvert som det mørknet, kunne førstestyrmannen på «Gudveig» sette kursen etter akterlanternen til den norske damperen «Vim». Kort etter klokken åtte på kvelden passerte de det store Longstone-fyret ute på Farne-øyene, omtrent midtveis mellom Newcastle og Edinburgh. En rekke andre skip hadde sluttet seg til, og det var nå rundt 30 skip som – mer eller mindre – seilte i følge.

Klokken nærmet seg halv ni da den første torpedoen traff den latviske damperen «Everene» akterut. Kort etter oppdaget mannskapet på «Vim» en ubåt i overflatestilling, og de la hardt styrbord for å snu akterenden mot ubåten. Men mens de nærmet seg havaristen, så de «Gudveig» bak dem gå i luften og synke momentant.

På broen på «Gudveig» sto både kaptein, førstestyrmann og en av dekksguttene. De kunne observere eksplosjonen på «Everene», men så selv ingen ubåt. I stedet kunne de, kl. 20.31, høre «et forferdelig brak, men ikke noe som kan kalles egentlig smell», slik førstestyrmannen forklarte i sjøforklaringen. Hans inntrykk var at torpedoen traff litt aktenfor midtskips på styrbord side:

Vitnet stod således til på broen at han ikke kunne se om det var noen røk eller flamme fra eksplosjonen. Han merket ingen lukt. Det var ikke tid til å purre ut folkene da skipet straks begynte å krenge over til stb. side og gikk under i løpet av sekunder.

Åtte av mannskapet havnet i sjøen, men ble reddet av skip i nærheten. De øvrige fulgte med skipet ned i dypet, blant dem Jens Aage Johannessen.  

Kilder

Folketelling 1900, 1910
Justisdepartementet, Politikontoret: Sjøforklaringer 1940
Kommunal folketelling Oslo 1923
Diverse avisartikler