ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2020

For 75 år siden kunne Norge feire friheten etter over fem års okkupasjon. Men krigen skulle fortsatt kreve sine ofre. 16. mai tok en etterlatt tysk landmine livet av Kåre Wraal fra Korsvoll.

Trond Smith-Meyer

Kåre Edvin Wraal er et av navnene på minnestøtten over de falne i Tåsen skolekrets. Han ble født på Ljan i 1917, men vokste opp på Korsvoll. Familien flyttet inn da den kommunale leiegården i Tåsenveien 122 sto ferdig i 1920.

Foreldrene ble tidlig skilt, og familien på Korsvoll besto av mor Esther og sønnene Kåre (f. 1917) og Harry (f. 1919). Da Korsvoll samvirkelag ble åpnet i 1932, tok Kåre jobb der. Selv om familien omtrent på samme tid flyttet til Fayes gate på Lindern, fortsatte Kåre i jobben på samvirkelaget, først som visergutt og senere som ekspeditør. Ved overfallet på Norge 9. april 1940 var Kåre Wraal 23 år. Han møtte opp til mobilisering og deltok allerede få dager etter i kampene i Indre Østfold. De norske styrkene ble her raskt slått tilbake av den tyske overmakten og måtte trekke over grensen til Sverige. Mellom 13. og 15. april kom ca. 4600 norske soldater over grensen, hvor de ble avvæpnet og internert.

Flukt

Etter den norske kapitulasjonen i juli 1940 ble de norske soldatene sendt hjem.  Wraal kom på denne måten tilbake til Oslo, der han nå bosatte seg i Oscars gate. I mars 1941 flyktet han imidlertid tilbake til Sverige. Flyktningestrømmen fra Norge hadde tatt seg opp denne vinteren, og i mars ble den første gjennomgangsleiren for norske flyktninger åpnet i Öreryd i Småland. Her ble nordmennene tilvist arbeid, ofte i jordog skogbruk i området. Kartotekkortet fra den norske legasjon viser at Kåre oppholdt seg på en rekke ulike steder utover i 1941 og 1942. En egen svensk arbeidsformidling var blitt opprettet i Örerydleiren sommeren 1941.

Fra 1942/43 var Kåre Wraal bosatt i Västerås, ved Mälaren ca. 10 mil vest for Stockholm. Her traff han Eyvor Wilhelmina Petterson (f. 1922), og de to giftet seg i januar 1944. I kirkeboken er Kåre da omtalt som svarvare (dreier).

Polititroppene

Sent i 1943 aksepterte svenske myndigheter at det ble opprettet et såkalt reservepoliti, egentlig militære avdelinger, med opplæring av nordmenn på svensk territorium. I løpet av første halvår 1944 ble det kalt inn til sammen 8000 mann. En rekke leirer ble etablert, både for rekruttutdannelse og spesialisering. Ved inngangen til 1945 var det satt opp åtte bataljoner på svensk jord, og ved Tysklands kapitulasjon besto polititroppene av nær 13 000 mann.

Også Kåre Wraal ble innkalt. Han var allerede rulleført som sanitetssoldat i Norge, og fra mai 1944 gjennomgikk han sanitetsopplæring i leiren Stråtenbo ved Falun. I november ble han overført til 5. bataljon, som var forlagt på Mälsåker slott ved Mälaren.

Til Norge igjen

Bataljonen fra Mälsåker var en av de tre første bataljonene som skulle klargjøres for innsats i Norge. I begynnelsen av desember 1944 deltok Kåre på øvelse i Dalarna sammen med 4800 andre nordmenn, den første store feltøvelsen for polititroppene. Etter en lengre juleferie, som Kåre kunne tilbringe hjemme sammen med Eyvor i Västerås, ble det klart at bataljonen skulle sette seg i bevegelse. 17. januar 1945 forlot de Mälsåker. Vintermånedene ble tilbrakt ved Övertorneå i Norrland, med vintertrening i påvente av å bli sendt til Norge.

10. mai 1945 kunne endelig Kåre Wraal sammen med de andre i 5. bataljon krysse grensen til Norge. De ankom Narvik med tog nær midnatt og fikk noen få dager til å forberede seg til ferden videre. Turen nordover med kystruteskipet “Lofoten” ble en triumfferd, og da de var ankommet Tromsø lå alt til rette for å feire nasjonaldagen for første gang på seks år.

Siste oppdrag

Kort etter ankomsten til Tromsø ble Kåre imidlertid med en pionertropp som ble sendt til Nordreisa for å sikre noen tyske lagre. Motorkutteren “Proceed” fraktet dem de drøyt 50 nautiske milene til Sørkjosen. Noen kilometer sør for tettstedet møtte en gruppe på flere minefelt. Etter at sersjant Otto Alfred Skånberg hadde undersøkt det første feltet, gikk det galt i det andre. En mine gikk av, men han klarte å komme seg nesten bort til veien igjen. Bare en piggtrådsperring gjensto, men da Skånberg skulle hjelpes over, gikk det av en mine til. Til sammen fem mann ble sterkt skadet. En ti timer lang syketransport tilbake til Tromsø ble for lang for to av dem. Sersjant Skånberg fra Kristiansand og sanitetssoldat Kåre Wraal fra Korsvoll måtte bøte med livet, 16. mai 1945.

Midt i fredsjubelen fikk Esther Wraal i Fayes gate og Eyvor hjemme i Västerås den tyngste beskjeden de kunne få. Fredag 25. mai ble Kåre Wraal stedt til hvile på Vestre Aker kirkegård.

Kilder

• Riksarkivet (Norge): Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor, Kjesäterkartoteket
• Riksarkivet (Sverige): Västerås domkyrkoförsamlings kyrkoarkiv
• Oslo byarkiv: Kommunale folketellinger, Aker og Oslo
• Lise Brekmoe: Skjulte farer – landminene tok mange liv (Framtid i Nord, 19. mai 2020)
• Feltbataljon V og dens saga (1946)
• Forsvarsdepartementet: De norske polititroppene i Sverige 1943–1945 (1983)
• Lars Hansson: Vid gränsen. Mottagningen av flyktingar från Norge 1940–1945 (2019)

Kåre Wraal er omtalt i verket Våre falne (bind 4, 1951), som i stor grad bygde på opplysninger fra pårørende. Flere av årstallene her stemmer imidlertid ikke med opplysningene i Kjesäterkartoteket, som jeg har valgt å sette større lit til i denne artikkelen.