ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2021

For 6 år siden flyttet kona mi og jeg inn i John Brandts vei. Han hadde jeg aldri hørt om, og prøvde å slå opp i noen oppslagsbøker for å finne ut noe om ham. Men uten hell. En nabo utfordret meg med å prøve å finne ut litt mer om ham, og senere også Svein Kile.

Av Robert Nilsen

I oktober 2020 traff jeg Jan-Erik Brandt, en slektning av John Brandt, men en annen gren på stamtreet enn personene som er nevnt her i denne artikkelen. Jeg sender en stor takk til Jan-Erik Brandt, som fikk satt meg på rett spor for å samle noen opplysninger om han som veien vår er oppkalt etter!

John Brandts vei

I 1985 vedtok bystyret at John Brandt skulle få sin vei rett sør for Vestre Haugerudgården som han kjøpte i 1835 og drev til sin død i 1881.

“Brandt-steder” i Oslo

Fra tidligere har vi et par andre “Brandt-steder” i Oslo: Brandts gate ved St. Hanshaugen. Den er oppkalt etter Fredrik Peter Brandt (1825–91) som var jusprofessor ved universitetet og eide området der. Brandtløkka eksisterer ikke lenger, men den lå på hjørnet av St. Olavs gate og Ullevålsveien. Denne løkka var oppkalt etter kammerherre, oberst Jens Brandt (1794–1874).[1] Disse to siste Brandt’ene tilhører en annen Brandt-familie, sannsynligvis.[2] John Brandt på Haugerud er etterkommer av Johan Friedrich Brandt (1694–1769), som kom fra søndre Jylland i Danmark, og til Vestre Slidre i Valdres omkring 1730 og bodde på Ølken gård.

John Brandts slekt

John Brandt er født 21. desember 1807 og vokste opp på Kvissel gård i Vestre Slidre. Hans far var Ole Johnsen Brandt (1777– 1835) og moren het Eli Andersdatter (1786– 1824) og var fra Furnes på Hedmarken. Brandt’ene i Vestre Slidre i Valdres var prester, klokkere, bønder og handelsmenn. Flere av dem het John Brandt med forskjellige mellomnavn etter fedrene.[3]

Søskenflokken

John Brandt var den eldste i søskenflokken på totalt 11. Han må ha vært en god, hjelpsom og snill storebror, særlig for guttene. Han hjalp og støttet dem så de fikk en god utdannelse.[2] Flere av søsknene emigrerte til USA og gjorde karriere der. Listen over brødrene og søstrene forteller litt om en søskenflokk med initiativ og fremgang:

1. John Olsen Brandt (1807–1881). Vår John Brandt på Haugerud.
2. Søster: Anne Olsdatter Brandt (1810– 1884). Hun emigrerte til USA 1849.
3. Bror: Anders Olsen Brandt (1812– 1891). Han ble eier eller forpakter av Abbediengen gård og forble ugift.
4. Søster: Berit Olsdatter Brandt (1814– 1897)
5. Søster: Kristin Olsdatter Brandt (1816– 1868). Hun bodde på Kvissel gård i Vestre Slidre. Alle hennes 8 barn emigrerte til USA.
6. Bror: Ole Olsen Brandt (1818–1880). Han var lærer, klokker og stortingsmann i flere perioder.
7. Bror: Johan Olsen Brandt (1819–?) var forpakter på Frogner hovedgård. Oslo Bymuseum er i dag av deler av hovedgården.
8. Søster: Elisabeth Olsdatter Brandt (1821– 1887) Hun emigrerte til USA i 1850 og var engasjert i kirkelig arbeid.
9. Bror: Nils Olsen Brandt (1824–1921) tok teologisk embetseksamen i Kristiania 1849 og emigrerte til USA i 1851 og gjorde en karriere som prest og senere professor ved Luther College 1865–1882. En rekke andre personer fra andre grener av Brandt-slekten emigrerte også til USA (Midt-Vesten) og gjorde karriere der ifølge den amerikanske slektshistorien.
10. Søster: Ingeborg Brandt (1825–1917) emigrerte til USA og fikk 8 barn.
11. Søster: Martha Olsdatter Brandt (1828– 1921). Hun bodde på Ølken gård i Slidre. Utdannelse og giftemål

John Brandt tok landbruksutdannelse på Jarlsberg landbruksskole. Etter dette forpaktet han gården Marienlyst på nedre Blindern før han fikk skjøte på Haugerud gård 9. juni 1835. Han giftet seg med Anne Masine Larsen (1806–1864), datter av en skipsreder i Halden.

John og Annes barn

Barneflokken til John og Anne Masine fikk også en god og omsorgsfull oppvekst på Haugerud gård, må vi tro. Den eldste datteren, Jenny, ble karakterisert som “den mest belæste kvinne i Norge” av bispen Bang, og på sine eldre dager ble hun omtalt som “ei myndig, men humørfylt dame, som hadde orden i sitt hus og god greie på alt. Båe (Jenny og mannen) var svært gjestfrie, og ein kjende seg alltid velkomen hjå dei”. Karakteristikken av Jenny er fra Anne Ødegaard.

1. Jenny Elie Christine Brandt: Hun ble født 06.12.1838 på Marienlyst, Blindern, Vestre Aker og døde 15.06.1905. Hun giftet seg i moden alder i 1890 med Ole Christianson Brandt. De fikk ingen barn. Deres fantastiske historie er fortalt et annet sted.
2. Olea Engebertha Brandt f.20.02.1840 på Marienlyst, Blindern, Vestre Aker Ingen barn.
3. Nils Anker Brandt f. 29.11.1841 på Marienlyst, Blindern Vestre Aker d. i 1925.
4. Ole Engelbrecht Brandt f. 1842–1843 Døde som spedbarn.
5. Karen Petronella Helene Elisabeth Katrine Brandt f. 19.04.1844 på Haugerud d. 07. 07.1909, gift med Lyder Siewers 1868, de fikk syv barn.
6. Anne Lykke Pauline Brandt f.16.02.1846 på Haugerud, gift med jurist Ole Christoffer Kjelsen 1882, de fikk fem barn. De overtok Vestre Haugerud gård i 1890.

Vestre Haugerud gård

Haugerud gård er en gammel gård. Den er også kalt Haugerud Vestre for å skjelne den fra Haugerud Østre i Groruddalen. Det er mange gårder fra middelalderen i Oslo som ender på -rud. På gammelnorsk var navnet Haugaru∂, rydningen på haugen. I dag heter haugen, eller kanskje heller åstoppen, Flesåsen. Gården er første gang nevnt i et arveoppgjør i 1307. Etter Svartedauden 1348 var den en ødegård. Hovedøya kloster har eid gården, og mange andre gårder, i slutten av middelalderen. Etter reformasjonen ble den krongods for kongen og i 1662 ble den kjøpt av Nils Lauritssøn. Senere er den eid av diverse gårdbrukere. Fra 1734 til 1804 lå gården under Nedre Blindern. Flere detaljer finnes i Johan Stangs bok.[4]

Haugerud gård var opprinnelig en liten gård. Etter John Brandts tid på gården gikk Haugerud gård over til barnebarna, i 1881 John Brandt Kjelsen og i 1913 til Trygve Brandt Kjelsen. I 1917 ble 200 mål solgt til A/S Akersbanen. Senere har arealet på gården blitt delvis spist opp av urbaniseringer av Aker og Oslo.

I 2012 fikk den gamle hovedbygningen Oslo Byes Vels Blåskilt. “Kriteriene for skilting er at stedet er knyttet til en betydningsfull person, en historisk begivenhet eller virksomhet – eller at objektets alder er bemerkelsesverdig.”

Plassene rundt Haugerud Gård er beskrevet i Børstings bok s 36–37.[9]

En interessant, men liten detalj for oss som bor i nabolaget til gården: Oslo kommune har planer om å legge en ny gravlund i et lite skogsområde sørvest for gården der plassen “Elverhøy”, Snippen eller Bjerkehaugen lå. Navnet på plassen varierer med folkene som bodde der (Børsting s. 37). Denne planen eksisterer fremdeles med henblikk på befolkningsøkning i Oslo.[6]

John Brandt bygde nye hus på gården: Eksisterende hus er fra 1845. Hovedbygning er opprinnelig i tømmer, men tømmeret ble innmurt med teglsten og hvitpusset. Låven fikk samme behandling (Stang s. 104) . I dag er hovedhuset et rødmalt trehus. Flere hus har brent ned og ble bygget opp igjen. Fjøset brant 1932 (siste gang?). I dag er det en boligblokk der låven lå. Plasseringen av bygningene på gården gir fremdeles et inntrykk av det opprinnelige gårdstunet som John Brandt bygget.

Han dyrket opp mye jord, 340 mål. I 1838 fikk han av Akershus Amts Landhusholdningsselskab, en premie for nydyrking, – sammen med flere andre bønder. Jordene drives i dag av Kongsgården og Statsskog driver skogen.

Haugerud gård er fortsatt i Brandt-familiens eie. Nåværende eier av våningshuset og stabburet med hagearealet, er Nina Titten Brandt-Kjelsen, f. 1956.

Teglverkene

John Brandt var en driftig mann, ikke bare på gården, men også som forretningsmann og lokalpolitiker. Han var medeier i Riis teglverk på Vinderen. Senere bygget han et teglverk ved leiravsetningene fra morenejorda etter siste istid ved Sognsvannsbekken. Vi kan fremdeles finne rester av murstein der hvis vi vandrer på østsiden av bekken. Han var også deleier av Bislet Teglverk som lå der Bislet Stadion ligger i dag.

Gaustad sykehus 1855 og Vestre Aker kirke 1855 (grunnstenen nedlagt 15. juni 1853) er også delvis bygget av stein fra Haugerud Teglverk. Begge disse byggverkene ble tegnet av arkitekt Heinrich Schirmer, som har tegnet diverse andre nygotiske bygninger i Kristiania, bl.a. St. Olavs kirke. Han var en viktig arkitekt i Kristiania på midten av 1800-tallet, med tegninger og ideer til utviklingen av hovedstaden. (Se også “Før og nå” 2020 s.15).

Dette var en ekspansiv periode i Kristiania og noen har anslått at det trengtes tolv millioner murstein til utbyggingen av byen på 1850-tallet, alle fra 19 forskjellige teglverk i nærheten av byen! [7]

Gjestene på Haugerud gård

Under selskapene på Haugerud gård var det ofte samlet menn fra kirkelivet og akademia i Kristiania: Professor Moltke Moe, landet første professor i folkeminnegransking og sønn av eventyrsamleren og biskop Jørgen Moe. Jørgen Moe selv kunne også være gjest, kapellan Heuch, biskop Bang, salmedikteren Blix, kunsthistorikeren Andreas Aubert og forfatteren og journalisten Olav Aasmundsen Vinje.[4][9] Det var ikke uvanlig at navngjetne menn ble samlet i selskap hos den økonomiske eliten i Kristiania, f.eks. hos Thomas Heftye. Vinje hadde en glitrende penn og kunne nok også delta underholdende i alle mulige samtaler. “Vi kan sikkert anta at samtalene har dreiet seg om mer åndelig ting enn murstein”. [14] Vinjes frieri til alle døtrene til John og Anne Masine Brandt er skildret med stor frimodighet og humor av Anne Ødegaard i “Liv og leik i Valdres”. Alle Brandt-døtrene var blant de første kvinner som var fotturister i Jotunheimen og hadde da sannsynligvis felles interesser med Vinje.[8]

John Brandts offentlige og politiske karriere

I flere kilder er John Brandt karakterisert som en “kulturpersonlighet”. [9] Dette skyldes først og fremst hans deltakelse i politikk og diverse offentlige komiteer i tillegg til gårdbruker og entreprenør/teglverkseier:

Han ble valgt inn Aker herredsstyre allerede i 1837. Senere ble han gjenvalgt og satt der 2 år fra 1847–1849. Den neste perioden var vesentlig lenger 1861–1869. Totalt satt han i kommunestyret i 12 år.[10] De som John Brandt satt sammen med i herredsstyret var disponenter, kjøpmenn, banksjefer, cand. jur., ingeniører, overrettssakfører, lektorer og en rekke gårdbrukere i Aker kommune.[11][12]

I 1838 var han var medlem av en komité for fattigvesenet for å få bygget et sykehus med 12 senger. Lokaler ble leid på Grønland i Kristiania. Dette sykehuset ble avviklet i 1847 på grunn av den dårlige standarden og hygienen.[13]

Som vi har sett i avsnittet over, der det er gjenfortalt hvordan John Brandt hjalp sine brødre med utdannelsen, var han naturlig nok engasjert i utdanningssystemet. Allerede i 1840 arbeidet han mot lønnsnedgang for lærerne. På den tiden var det i Aker kommune mange omgangsskolelærere, noe som var vanlig i landkommuner.

I sin herredsstyreperiode var han med på å opprette de aller første faste skolene i Aker. Tomten til en av disse ble utskilt fra Haugerud gård og fikk navnet Haugerud skole. Den lå nær hvor Kringsjå stasjon ligger i dag, og ble omgangsskolelærerens første arbeidssted.

I 1852 var han med i en komite for Vestre Aker kirke “Til kirkens oppførelse”. Teglstenen til kirken kom fra teglstenverket hans ved Sognsvannbekken.[15]

Avslutning

Til slutt noen få ord som kan karakterisere John Brandt: “betydningsfull”,[5] initiativrik, allsidig, samfunnsengasjert, familiekjær og handlekraftig…

Nå vet jeg litt mer om han som veien vår er oppkalt etter!

Kilder (se tall)

1. Oslo byleksikon.
2. Muntlig opplysning av Jan-Erik Brandt 16. oktober 2020.
3. Alle årstallene om personer i Brandt-slekta er fra “The family at Ølken in Valdres”, slektshistorie utgitt i USA, som Jan-Erik Brandt har, og som undertegnede har fått kopi av sider som er relevant for John Brandts historie.
4. Johan L. Stang: Sogn en del av Oslo. Tiden forlag 1980.
5. Sitert fra Oslo Byes Vels nettsider. (www.oslobyesvel. no)
6. Dette er bekreftet i en e-post Gravferdsetaten januar 2020.
7. Se Stang s.102.
8. Anne Ødegaard: Liv og leik i Valdres. Gjøvik 1945
9. Tor Børsting og Bodil Moum Børsting: Stedet hvor alle trives. Sognsvann og omegn 2000 Eget forlag. Se også “Før og nå” 2011.
10. Akers Herred og dets kommunale forhold 1837– 1987 v/ Rich. Benneche
11. Hans nabo på Nordberg gård, Hans Grimelund d.y., satt i formannskapet i hele 36 år, og som ordfører i 1859–75 og 1877–81. Broren, biskop Andreas Grimelund, var for øvrig ordfører i 1843– 44.
12. Grunnloven i 1814 innførte stemmerett for en liten krets av embetsmenn, gårdbrukere, handelsmenn m.m. Allminnelig stemmerett for menn over 25 år ble innført i 1898, og for kvinner i 1913. Ved kommunevalg hhv 1901 for menn og 1910 for kvinner.
13. Finn Holden “Akergårder i Oslo” 2003: s 121 for flere detaljer.
14. Nordberg menighetsblad nr. 2 april 2006
15. De fleste opplysningene om John Brandts offentlige og politiske liv er fra: Akers Herred og dets kommunale forhold 1837–1887 v/ Rich. Benneche