ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2019

Gjennom århundrene har det eksistert mange såkalt synske koner, signekjerringer og kloke menn i vårt land. På 1800-tallet visstnok i hver eneste by og bygd. Få har vært mer omtalt og vidgjeten enn Marcello Haugen. Han hørte til dels hjemme her hos oss i vår bydel fordi han bodde i Ullevål hageby i store deler av mellomkrigsårene, nærmere bestemt i villa Arjuna i Ullevålsalleen 8. Noen ord om mannen og hans historie er derfor på sin plass.

Hans Andreas Grimelund-Kjelsen

Marcello Haugen ble født den 6. juli 1878 i Kongsberg, og døde 30. desember 1967 i Lillehammer, hvor han bodde siden krigsutbruddet.

Han var ikke døpt Marcello, men Martin Mikal Torjussen Haugen. Marcello var mest for et kunstnernavn å regne og noe han byttet til før første verdenskrig. Det passet til ham med hans mørke, litt sydlandske utseende. Hans far, gruvearbeider Torjus Haugen, skal visstnok ha vokst opp med et sigøynerfølge og blitt etterlatt av disse i Kongsberg i 1852. Deler av slekten skal ha stammet fra Venezia, med forbindelse til romanifolket. Det ble sagt på Kongsberg at flere i slekten hadde synske evner. Marcellos mor, Ellen Marie Mikkelsdatter fikk 8 barn, ikke alle hadde samme far. Marcellos far døde tidlig, og sønnen tilbrakte sine unge år hos bestemoren, Ragnhild. Familien representerte ikke noen sosioøkonomisk overklasse.

Marcello fikk bare fem års skolegang, men han var evnerik og lærevillig. Med tiden snakket han flere fremmede språk flytende. Interessen gikk både mot filosofi og antroposofi. I flere år samarbeidet han med Rudolf Steiner. Yrkesmessig måtte imidlertid arbeidersønnen bli ved sin lest de første arbeidsår. Marcello gikk i bakerlære og ble deretter lokomotivpusser i NSB for noen år. I 1915 var det imidlertid slutt på alminnelig ansettelse hos en arbeidsgiver. Fra da av ofret Marcello seg for sine spesielle evner, han forsøkte helbredende handlinger og kom med spådommer til dem som ba om det. Tidlig viste han også interesse for alternativ medisin, urter og planter. Nå ble alt dette hans levevei, og han inntok en slags status som naturlege. Det gikk tidlig historier om ham, og han fikk hos mange legendestatus som helbreder og fremtidsvisjonær.

Sikkert er det at de fleste nordmenn kjente til Marcello Haugen.

Han kunne gi opplysninger om tapte gjenstander og bortkomne mennesker. Skjulte vannårer var noe av et spesialfelt, men her var han ikke alene. Haugen gikk heller ikke av veien for å spå om fremtidige hendelser for den enkelte, sogar dødsfall ga han inntrykk av å kunne forutsi for noen. Haugen reddet seg noe unna ved å si at alle mennesker hadde en latent evne til å se inn i fremtiden. Men de måtte utvikle denne egenskapen hos seg selv for å nå frem.

For sine slektninger betydde Marcello Haugen svært meget. Han var ydmyk og stillfaren. Raus og meget respektert blant sine nærmeste. De var dog litt var for ham fordi de erfarte at han var den reneste tankeleser. Hans grandnevø, Lars Gylder, kan ellers fortelle at når han ble født, uttalte onkelen at gutten ville få problemer med nyrene i årene fremover. Det viste seg dessverre å være så alt for sant.

Marcello ble aldri gift. Hans livsoppgave var ikke forenlig med forsørgelse av en familie. Det betydde ikke at han var uten venninner. Marcello skal ha vært omsvermet i yngre dager.

Skal vi tro på synskhet og (u)naturlig medisinering? Mang en helbreder og healer har blitt mobbet vekk fra sitt lokalmiljø og rømt traktene med sin praksis. Så synes ikke å ha vært tilfelle med Marcello Haugen. Hans pasienter hadde i alle fall kullsviertro på ham til det siste. Her hos oss var han kjent som den kloke gubben på Ullevål. Nær halvparten av Norges befolkning trodde på alternativ medisin så sent som i 1949, i følge en gallupundersøkelse det året.

Marcello Haugen møtte imidlertid kraftig motbør fra faglig, medisinsk hold, som beskyldte ham for kvakksalveri. Søknad om formell status som naturlege ble avslått av det offentlige. Han opplevde også politianmeldelse og etterforskning, men ingen av sakene endte med tiltale og dom. Noen oppsøkte ham under dekke av å være pasienter, for så å angripe ham i ettertid. En journalist som satt på venteværelset fikk plutselig en lapp stukket i hånden med beskjed om at han kunne gå med det samme. Stoff til avisen ville ikke bli gitt. Det eiendommelige var at de aldri hadde truffet hverandre, og at journalisten ikke hadde snakket med noen om planene med besøket.

En annen historie er om to jenter som hadde skumle planer om å avsløre mirakeldoktoren. Det klarte de ikke, snarere tvert i mot. Allerede når de satt på venteværelset kom Marcello Haugen ned til dem og meddelte han kjente til planene deres.

Mange mennesker ville ha hjelp og mente de fikk det hos Haugen. Han var etterspurt som ingen annen tidligere i vårt land med sine tjenester.

Marcello Haugen var nok ikke så lite av en psykolog, og sammen med en god hukommelse og evne til å få folk til å tro på rådgivningen, ga det tilsynelatende resultater. Urter og annen naturmedisin ble gitt med beskjed om ikke å gi opp inntaket og mistet motet underveis i behandlingen. Mange har påstått de ble kvitt sine plager etter time hos Marcello Haugen.

Ruth Taasen var inngiftet på Nordre Taasen gaard før siste krig og opplevde Marcello Haugen på nært hold. Hun fikk kjennskap til hendelser som vanskelig kunne forklares med annet enn overnaturlige evner. Noen av dem dreide seg om gjenstander som tilsynelatende var tapt for eieren. Selv gjenfant hun nøkler på loftet etter beskjed fra Marcello Haugen. Andre har fortalt om sykler som forsvant, men som kom til rette etter nærmere anvisning. Etter krigen reiste Ruth Taasen og noen naboer opp til Marcello Haugen i Lillehammer. En av dem som ble med ville ikke personlig snakke med ham og ble igjen i bilen utenfor synsvidde. Marcello kjente likevel til ham, og spurte hvorfor han ikke kom sammen med de andre.

Etter årene i Ullevålsalleen bodde Marcello Haugen resten av sitt liv i Lillehammer, i en enebolig han kalte Svarga. Den lå tilbaketrukket ovenfor Lysgårdsjordene, og hadde et litt mystisk skjær over seg. Haugen ble dog stedt til hvile sammen med sin mor på Vestre Aker kirkegård i Oslo.

Forlaget Mystica Eterna planlegger å utgi en bok om Marcello Haugen til neste år.

Kilder:

• Haakon B. Nielson, Byorginaler, Cappelen
• Norsk biografisk leksikon
• Opplysninger fra beboere på Ullevål/Tåsen
• Marcello Haugens slektninger