Ny dokumentasjon om Svenskemuren

ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2019

Den såkalte Svenskemuren omkranser Nordberg gårds tidligere utmarksområde. Den er spesielt synlig fra Havnajordet og fra Grinda innover i marka.

Hans Andreas Grimelund-Kjelsen

Svenskemuren omkranser Nordberg gårds tidligere utmarksområde. Foto: Hans Andreas Grimelund-Kjelsen

Lenge har det vært et åpent spørsmål om det var svenske krigsfanger som reiste muren. Navnet i seg selv gir ingen fullgod forklaring eller dokumentasjon på det.

Nylig fant historiker Oscar Aanmoen frem til et dokument i Riksarkivet som kaster nytt lys over saken. I Akershus festningsregnskaper fra 1808–09, seksjon for utgifter og inntekter på slaver og fanger dette året, finnes et dokument som inneholder følgende setning:

… En rekke svensker til arbeid på hus og mur ved Lille Sogn …

Aanmoen har i tillegg sett andre kilder og dokumenter som antyder at det ble utført store utbedringer på gården i denne tidsperioden. Disse utbedringene kan ha ledet til at eiendommen skiftet navn fra Lille Sogn til Nordberg i 1810, anfører Aanmoen. Det kan ha vært behov for å oppgradere eiendommen på mer enn en måte.

I parentes bemerket trådde navneskiftet formelt i stand etter kongelig bevillingsbrev fra kong Fredrik 6 i henhold til pantebok nr. 10 fra Aker sorenskriveri, den 11.7.1810.

I sydøst finner vi rester av svenskemuren i krysset Carl Kjelsens vei og Havnabakken, hvor ett av de tre skiltene som forteller om muren er plassert. Dette er det sydligste stedet det er rester av muren i dag. Opp mot Grinda og nord for den er muren synlig i varierende grad. Kartet viser hvor muren går nord for Peder Ankers vei. Fra Før og Nå 2010. (Ill.: Carsten Høgenhoff, basert på orienteringskart)

En annen kilde som ikke har vært trukket frem i lyset i denne forbindelse, er gårdbruker Hans Grimelund Kjelsen (1880–1973), som ble hjemmelshaver til Nordberg gård i 1905. Han har nevnt i intervju med overlærer Bernhard Stokke, inntatt i jubileumsskrift ved Tåsen skoles 50-årsjubileum i 1966, at det bodde svenske krigsfanger på Nordberg gård i 1807–1814. Hans Grimelund Kjelsen må ha fått høre det fra sin far, Carl Kjelsen (1831–1916), som kanskje i sin tur fikk opplysningene fra sin morbror, ordfører Hans Grimelund (1805–1883). Alle disse hadde i sin tid eierskap til gården.

Krigsfangene bodde neppe på Nordberg gård under hele syvårskrigen mot Sverige. Enten har beretningen over tid blitt noe upresis, eller så har det blott blitt henvist til krigen i intervjuet, uten at svenskenes oppholdstid på Nordberg gård ble angitt på noen tydelig måte. Må det formodes.