ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2022

I Før og nå 2015 skrev vi om Max Ivar Gittelsen (1906–1940) som ble drept i aprildagene 1940 etter en trefning med tyske fallskjermsoldater ved Dombås. Et brev fra Lillehammer har nå kastet nytt lys over hvorfor Gittelsen var i området.

Trond Smith-Meyer

Ivar Gittelsen var urmaker og drev en engros-forretning startet av hans far. Hans familie var en av tre jødiske familier som før krigen bodde øverst i Kongleveien (se Krigsskjebner i Kongleveien, Før og nå 2016). Rett etter det tyske overfallet tok Gittelsen med seg familien til Sjusjøen. Men hvorfor dukket han opp på Dombås en uke senere? Historielaget har mottatt et brev fra Aksel Johannes Mohn, som vi gjengir i sin helhet:

---

Historien om Max Ivar Gittelsen, 9. april til 16. april 1940.

Jeg har lest fortellingen fra Sogn historielag sin side og har derfor et ønske å dele mer av min historie med dere. Jeg har tenkt lenge på dette og det er derfor med stor glede jeg her forteller.

Her er min del av historien fortalt av min far, urmaker Alf Mohn. Familien Gittelsen var kollegaer og nære venner av familien Mohn på Lillehammer. I 1922 kommer Aksel Mohn med familie tilbake fra USA hvor han har bodd siden 1903 og drevet som urmaker og gullsmed. Han etablerer forretning på Lillehammer i 1922. Isak Gittelsen er hans grosserer innen armbåndsur. Handelsreisende for dette firmaet er Max Ivar. Under okkupasjonen 9. april kommer Max Ivar med kone og barn til Lillehammer i flukt fra Oslo. Det er her uklart om søster og foreldre var med.

Urmaker Aksel Mohn hadde denne vinteren fått ferdig sin nye hytte på Sjusjøen med innlagt vann og strøm, sengeplass til 10 personer eget bad, toalett til og med badstue i kjelleren. Det var her han plasserte familien Gittelsen. Samtidig var Aksel Mohn styremedlem i Sparebanken og en av hans nærmeste venner var Andreas Lund, banksjef i Norges Banks filial på Lillehammer.

Samtidig med at familien Gittelsen hadde flyktet fra Oslo kom gullbeholdningen til Lillehammer. Mange av stortingsmedlemmer og flere fra regjeringen og øvrige statsadministrasjonen kom også på vei til Åndalsnes og videre til England/Troms. Det var hektiske dager for å skaffe transport nordover, og min far, da 22 år med førerkort fikk beskjed av sin far at han måtte delta i transporten (de eide Buick 1938 modell).

Max var ved flere anledninger en tur innom forretningen for å få oppdatering om situasjonen. Han ville gjøre noe for landet og var hissig for å delta, slik far fortalte. Dessuten var han handelsreisende og kjente godt til veiene gjennom Gudbrandsdalen og videre ned Romsdalen. Etter lange samtaler med Aksel Mohn, fikk han oppgaven som sjåfør i gjennomføringen av regjering-/storting-/gull-flukten. Hans kone og datter var igjen på Sjusjøen. Jeg tror Mary Goldfarb og datteren Lillian etter at Norge kapitulerte, dro tilbake til Oslo.

Jeg håper at dette kan bidra til å fylle ut mer av historien og være av interesse i Historielaget.

Med beste hilsen Aksel Johannes Mohn.

---

Historielaget takker hjerteligst for informasjonen som fyller ut viktige deler av historien om Ivar Gittelsen. Vi har også videreformidlet opplysningene til historiker Mats Tangestuen ved Jødisk Museum i Oslo. Også for ham var dette nye opplysninger.

Selve gulltransporten gikk med tog fra Lillehammer 19. april om morgenen, altså etter at Gittelsen var død. Men i tiden før var det et behov for å transportere folk tilknyttet regjering, storting og andre statsinstitusjoner oppover Gudbrandsdalen og ned Romsdalen til Åndalsnes. Med opplysningene fra Aksel Mohn kan vi nå gå ut fra at Ivar Gittelsen var en av dem som bidro i denne transporten.

Kjørte han alene?

I vår artikkel fra 2015 brukte vi Odd Årflots bok Soldat, april 1940 (1985) som kilde for begivenhetene 15. april 1940. Her heter det at Gittelsens bil var en del av kolonnen som ble angrepet av tyske fallskjermsoldater. Det finnes imidlertid en øyenvitneskildring fra statsråd Arvid Frihagen, som satt i en av bilene i kolonnen. Ifølge hans rapport som ble publisert i 1971, men som bygger på samtidige dagboksnotater, kjørte Gittelsen av gårde fra Dombås alene og før den militære kolonnen. Gittelsen navngis ikke av Frihagen, men omtales som «forretningsmann», men det er klart at det er ham det siktes til.

Resultatet ble uansett det samme. Max Ivar Gittelsen ble skutt av tyskerne få kilometer sør for Dombås. Men med opplysningene fra Lillehammer har vi fått en ny bit i puslespillet om disse dramatiske aprildagene.