ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2021

Hans Nielsen Hauge kom til Bakkehaugen i 1811 og flyttet inn i Haugestuen. Etter mange års reisevirksomhet og et langt fengselsopphold, var han syk og sengeliggende. Men tross alle sykdommene han hadde pådratt seg under fengselsoppholdet, var ideer og virkelyst som før.

Av Erik Hagfors

Grunnen til at han kom til Bakkehaugen var nok ikke tilfeldig. Han måtte oppholde seg på et sted hvor han enkelt kunne melde seg for lensmannen og det måtte være mulighet for utvikling!

Broderen Michel Nielsen og vennen Grøndahl nederst i Maridalsveien var nok til stor hjelp, både med å velge sted og skaffe midler til kjøp. I tillegg skaffet Michel en god husholderske som hjalp Hans til å bli bedre av sykdommene, og til sist bli Hauges første hustru.

For Hauge var Bakkehaugen et drømmested. Jorden var god og ga bra avling, og kanskje det beste, grensen i øst var Akerselven!

På denne tid antok man at det kun var fossefall som kunne brukes som kraftkilde. På Hauges parsell var det kun et lite jevnt fall uten fossefall, så dette stykke var regnet som ubrukelig til drivkraft for vannhjul. Men Hauge hadde tidligere vært med å planlegge møllebruk. Han fikk bygget opp en liten demning med et rennesystem og skapt det fallet som var nødvendig.

Hauge fikk til det man trodde var umulig! Det ble etter flere ombygginger og forbedringer en godt brukbar kornmølle som ga Hauge gode inntekter.

Etter flere eiere og ombygninger eksisterer fortsatt møllebygningen på samme tomten, men mølledriften er borte, og bygningen brukes som kontorer for Nordre Aker.

Nygaard sag

Eierne av Nygaard i denne perioden, Peder Anker og hans svigersønn grev Wedel Jarlsberg, hadde sikkert merket seg at Hans Nielsen Hauge hadde greid å bygge mølle på en “umulig” sted i elva. De eide fra før neste gård Brekke, hvor det var fossefall med utbygget sag i full drift. Kunne det være mulig å få til nok en sag på et tomt som vi idag kaller “Stilla”?

Nygaards del av elva hadde like lite fall som Bakkehaugens del. Kunne de bruke samme fremgangsmøte som Hauge?

De etablerte et anlegg som ble kalt “Sagmølle”. Det ble bygget lange trerenner fra et stykke opp i elva, og dette skapte det nødvendige fall for et overfalls-vannhjul. Med denne løsningen fikk de kraft nok til en oppgangssag med to blad. I tillegg var det vann nok i elven til å fløte tømmeret fra Maridalsvannet til sagen.

I bøkene “Aker 1837–1937” står det at sagen var ferdig 1826. Hvor effektiv den ble, står det ingen ting om. Den måtte i tillegg dele vannføringen med annen industri på østsiden av elva!

Enden på “industri-eventyret” ble at Nydalens Compagnie i 1873 kjøpte hele Nygaards del av Akerselva. De trengte mer kraft og bygde Nygaard-demningen tilnærmet slik den ligger i dag, med rørgater til fabrikkbygningene. Rørene er ennpå synlige i terrenget.

Resten av Nygaards-sagen ble liggende under vann i dagens badedam. Sagmesterens hus, Dalestuen, ble liggende igjen, men ble knust i et jordskred i 1934, og er også borte! (Se Før og nå 2017)

Et lite minne finnes fortsatt

I 1842 var kunstmaler Peder Balke (1804– 1887) på tur for å finne pene motiver til malerier som senere lett kunne omsettes. Balke kom til Nygaards-sagen og malte bildet som er vist i denne artikkelen. “En sag i Nordmarken” ble senere solgt til Nydalens Compagnie, og kom nærmest hjem igjen!

Peder Balke var en av våre ypperste kunstnere som gjorde det bra økonomisk. I 1856 kjøpte han en stor tomt på Majorstuen fra Nedre Blinderen. Her solgte han byggetomter og grunnla Balkeby (eller Kunstnerlund) Her bodde han selv med sin familie. Han ligger begravet ved Vestre Aker kirke.