Sigvart Knudsen og skisporten

ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2022

William Bjerch (1917–1991) var ansatt som skredder på Gaustad sykehus og skrev denne artikkelen om kollega Sigvart Knudsen. Historien ble trykket i et internt blad for sykehuset på 1950-tallet, og handler om en “lokal” mann for oss.

Av og til når jeg drar til byen, møter jeg på Gaustad stasjon en staut, stram mann, som tross mange års slit og tunge løft fremdeles er rett som en linjal i ryggen. I øyekroken har han et koselig glimt som forteller om godt humør som sikkert har vært hans styrke, og det glimtet innbyr faktisk til en hyggelig prat.

Han ser ikke ut til å være en dag mer enn 65 år, men han påstår selv at han blir 77 år. “Men hvis du tviler, kan du få det helt korrekt,” sier han. “Jeg er født 16/2 1880 på Skogheim ved Sognsvann. Min far var ansatt ved steinhoggeriet ved Sognsvann, som nå er nedlagt, og som guttunge var jeg ofte med far og kjørte gravsteiner til Vestre Aker kirke.”

 Ved århundreskiftet begynte Sigvart Knudsen på Gaustad sykehus ved gårdsbruket, og i 1950 gikk han av efter ca. 50 års aktiv tjeneste. Da hadde han arbeidet under seks forskjellige gårdsbestyrere. De er Jacobsen, Ericsen, Bjerregaard, Pukstad, Johansen og Hattebøl. Litt av en prestasjon, får en si.

“Hva begynte du som?», spør jeg Knudsen. “Jeg begynte som hentegutt, hadde varevogn, og kjørte barna til direktør Lindboe, forvalter Kjos, kasserer Sundlo og presten Rasmussen til skolen, Frøen skole som nå er nedlagt. På tilbaketuren tok jeg med varer hjem til sykehuset.»

 «Og arbeidstiden?» “Det var 10 timers dag, ofte mer: Begynte kl. 6 om morgenen, til kl. 7 (19), og en stalltjeneste noen ganger i uken. Vi fikk ofte ekstratur om kvelden til Brekke bruk i Maridalen for å hente sagflis, eller til Frydenlunds bryggeri for å hente “mask” – ni hektoliter pr dag. Vi blandet dem med hakkels og litt sirup. Da sto kuene og åt og sleva (siklet) og gjorde seg godt av maten. Sirupen ble kjøpt i tønner. Vi blandet den i vann og sprøytet den utover bakken.» “Hvor meget var lønnen den gang?” “350 kr året» “Du mener for måneden?” “Nei, men så hadde vi fri vask, og kost og husrom.” “Andre lyspunkter?” “Det var når Køla-Pålsen besøkte forvalter Kjos. Han har jeg snakket ofte med, jeg lo så jeg sto tvekroket når han kom med vitsene sine.”

 “Kjørte du direktøren noen gang?” “Nei, han hadde egen kusk. Det var både første og annen kusk, eller med andre ord: direktørkusk og funksjonærkusk. Direktøren hadde tre forskjellige vogner: landauer, kalesjevogn og trille, om vinteren breislede og sluffe. Landaueren ble brukt bare til bryllup, begravelser og teaterbesøk. Funksjonærkusken hentet varer for oldfrue Ulrikke Malchin og andre toppfunksjonærer.”

I 1905 ble Knudsen svinerøkter, lønn kr 2,30 pr dag på egen kost og familieforsørger. “Det der med lønn til arbeidsfolk var vel medaljens bakside?” spør jeg. “Ja, det var nok det. Jeg måtte ta ekstrajobber om kveldene i villahagene bortover, for å få det til å gå. Det var forresten spente tider den gang, var på nøytralitetsvakt på Kongsvinger festning 1905.” “Så du svenskene?” “Jada, ved grensen gjorde svenskene ablegøyer til oss, men vi var ikke borte vi heller, men det ble heldigvis ikke noe av krig og skyting. I 1921 ble jeg utkalt til Tønsberg for å skape ro og orden angående lockout, men den kokte bort i kål heldigvis.”

“Men tilbake til svinerøkterjobben. Du likte den?” “Ja, grisene er hyggelige dyr å stelle med.” Det må sikkert være en ansvarsfull stilling. Grisene har en stor verdi for Gaustad gård og i Jubileumsboken står det på side 102 at “i 1929 ble det solgt en parsell på ca. ett mål til Blindern studenthjem. Tomten som ble verdsatt til kr 4000,– skulle betales med skyller til asylets griser.”

Utenom sin stilling har Knudsen også hatt tid til å drive med sin hobby: skisporten. Han har over 80 premier, mange førstepremier, men den han kanskje setter høyest, fikk han ved et landsrenn som han var med på i Lillestrøm, fikk 2. premie i kombinert, 6 teskjeer i sølv og gullmedalje som beste hopper. Året etter ble det 3. premie og sølvmedalje i hopp. Han har vært med i Holmenkollen to ganger, første gang i 1899. “Vi så nesten ikke hoppet på grunn av tåke,” sier han. Det ble 20 meter. Året etter var han med i kombinert. Jeg vil minne om at 20 meter den gang, med primitive ski og bindinger, var en prestasjon. Jeg siterer en artikkel fra 90-årene:

“Riktignok var mange rent fælne over livsfarlige luftsvev på over 20 meter. Men Skigutta klarte brasene og tog Bakken igjen med Eleganse og Støhet, der bragte de mange af tilskuerne, som med Ængstelse havde imødeseet Opvisningen i den nye store Bakke, til at kaste al Frykt overbord.”

Storhopperne den gang het Iver Dahl, Cato Aall og Eivind Roll. Alle disse hadde bakkerekorden etter tur, men rekorden det året Knudsen var med, var på 25,5 meter og satt av Morten Hansen i 1897. Knudsen husker navnene og gutta godt. “Vi kniva fært,” sier han, “og mye skøy og moro hadde vi, men du veit noen tid til trening hadde vi ikke. Det var å bruke fridagen så godt en kunne.”

Sin største “bragd” gjorde nok Knudsen da han og noen karer til stiftet Vestre Aker Skiklubb 18. januar 1907. Det er den eldste av klubbene i strøket langs Holmenkollbanen, og for å sitere Morgenposten 16/1 1907:

“Gjennom tidene har spreke gutter fra Nordmarksplassene Blankvannsbråten, Frøensvollen, Maristua, Slakteren, Tryvannsstua og Øvreseter satt sitt preg på klubbens innsats i langrennssporet og hoppbakkene.”

Klubben har hatt tre Norgesmestre: Thoralf Strømstad i hopp 1916, Kongepokal i kombinert 1917, Sverre Kristiansen i hopp 1918 og 1919, i yngste klasse begge to – Leif Slagtern vinner av 17 km langrenn i NM 1940. Klubbens første formann var Sigvart Knudsen i 1907. Han var også formann 1912–17 og 1922–24, og den høyeste utmerkelse, æresmedlemskap, fikk han i 1918.

Den 19. og 20. januar 1957 feiret Vestre Aker Skiklubb 50-årsjubileet med landsrenn i Midtstubakken. Vi vet at Gunder Gundersen vant Kongepokalen. Men festens midtpunkt ble nå allikevel svinerøkteren fra Gaustad gård, eller for å sitere Aftenposten 16/1 1957:

“Klubbens og kretsens stifter, Sigvart Knudsen, vil være til stede og feire alle de store dagene i klubbens historie.”