ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2021

Kristiania og Aker hadde vidt forskjellig mening om hvordan vannforsyningen skulle løses. Kristiania hadde vanskeligheter med å skaffe vann og måtte stort sett gå utenbys for å få tilgang på vann. Derfor gikk byen til vann og elver i nabokommuner og la rør til vannposter i byen. Avløpssystemet ble enkelt løst ved å bruke renner i gatene. Dermed var muligheten til bruk av grunnvannet umulig.

Av Erik Hagfors

I Aker derimot var vann og avløpsproblemet helt overlatt til utbygger. De som bygde hus og trengte vann, måtte selv bygge sitt eget “vannverk”! De som hadde en bekk eller vann i nærheten brukte nok disse, mens de øvrige måtte grave brønn. Avløpsvannet ble sluppet rett ut i naturen, eller en bekk hvis de hadde en så god avtager.

I sitt arbeid med å skaffe vann til en del hus på Akers vestside, samt Kristianias vestre del, ble det i 1850 årene lagt rør fra en dam i Sognsvannsbekken ved Vinderen. Det var brødrene Homann, som bygget Homansbyen, som også bygget Frøensvannledningen for å få vann til sine bygg. Denne vann tilførselen var et privat foretak og var de første støpejern rør i området.

Men i 1873 gikk det galt. En rekke mennesker som fikk vann fra Frøensvannledningen ble syke med diare, oppkast og høy feber, og tyve mennesker mistet livet! Epidemien fikk navnet Frøensvannledningsepedimien!

Utbedring av vanntilførselen

I og med at mange innbyggere i Kristiania ble syke, ble Sunnhetskommisjonen i byen satt inn i arbeidet med å undersøke årsaken. Raskt ble det funnet en utedo på Vinderen, like ved inntaket til vannledningen. Her var det stor mulighet for lekkasje til bekken. Det ble gitt forbud mot å drikke vannet, og raskt forsvant sykdommen!

I tillegg ble det funnet et avløpet fra Gaustad sykehus. Her gikk avløpsvannet i en bekk som hadde utløp i Sognsvannsbekken, ovenfor Frøensvannledningen. Videre viste det seg at flere av jordene ovenfor inntaket ble tilleggs gjødslet med pudret, avfall fra do-bøtter. Ved nedbør rant overflatevannet rett i Sognsvannsbekken!

I 1877 kom epidemien tilbake i mindre omfang, men mange ble syke, og fire døde. Dermed overtok Kristiania det private vannverket og satte i gang med forbedringer.

Det ble lagt nye støpejernsrør, direkte fra Sognsvann, som ble forbundet med de gamle jernrørene ved Vinderen. Dermed ble dette vannverket det første som kun hadde jernrør! Man fryktet for at trerørene som tidligere var vanlige, var så utette at smitte kunne spre seg til vannet.

Vanninntaket

Kristiania vannverk begynte raskt med planleggingen av et renseanlegg for vannet fra Sognsvann. Renseanlegget sto ferdig begynnelsen 1880-årene. Som det fremgår av de gamle skissene, var huset bygget på “grunnmur” som stod i vann. I “kjelleren” var det fire rom som var forbundet med et rørsystem utstyrt med et lukkesystem til å styre vannet. Råvannet ble ført inn i første rom som var fylt med fin pukkstein. Dermed ble store partikler holdt tilbake. Deretter gikk vannet inn i neste rom som var utstyrt med en stor sil, før det gikk inn i vannrøret mot abonnentene.

Rørsystemet i bunnen av “grunnmuren” kunne styre vannet slik kamrene kunne renses uten at vannstrømmen ble brutt. Den store silen gikk i et spor og kunne heises opp og renses inne i rensehuset.

Hvor god renseeffekten ble er usikkert. Noe “grums” ble vel borte, men bakteriene renseanlegget ble bygget for, gikk nok gjennom risten.

Problemene ble nok ikke borte før man kjente årsaken til forurensingen og fjernet disse. Rundt Sognsvann ble alle boplasser oppkjøpt og revet.

Renseanlegget mistet sin betydning og ble revet etter få år.

Utbygging av rørsystemet

Selv om Kristiania og Aker hadde vidt forskjellig mening om vannforsyningen, var de nok enig i at vannet til Kristiania måtte komme fra eller via Aker. Samtidig med overtakelsen av Sognsvann vannverk ble det lagt rør til “Furulund Vandreservoir” Dette ligger i Sognsveien på høyden like ved trikkesløyfen, og er fremdeles i bruk. Videre fikk Gaustad ny vanntilførsel via “Vannhuset”.

Restene av renseanlegget

Selv om huset til renseanlegget ved Sognsvann fikk kort levetid, har “kjelleren” eller grunnmuren fått stå. Murene var murt opp av grove granittstein og står urokkelig på sin gamle plass. Murene hadde et dekke hvor det var fire åpninger ned til renserommene. Senere har muren fått nok et betongdekke. Hvor de gamle åpningene var er det luker som markerer de gamle åpningene.

Hva som i dag skjuler seg under lukene er ukjent, men sikkert ligger de gamle rørene dekket av vann.

Restene av det gamle renseanlegget har fått et nytt liv, som en god brygge for et godt besøkt badeanlegg, og det siste året har bryggen fått to fine sittebenker.

Kilder:

• “Under byens gater” v/Tor Arne Johansen, Oslo kommune
• Aker 1837–1937, Aker kommune
• Wikipedia