Da det ble laget planer til Bakkehaugen villaby, i begynnelsen av 1930 årene, lå bekken som en åpen renne over området. Bekken var opprinnelig skille mellom Søndre Tåsen gård og Bakke (Bakkehaugen).

Av Erik Hagfors

Tåsenveien hadde på dette tidspunkt vært “veien til byen”, og var i en årrekke blitt brukt som gang- og kjørevei mot Kristiania. Dermed ble grensen for Bakkehaugreguleringen satt til Tåsenveien. Det ville være upraktisk å ikke ta med denne “stripen” av tomter i reguleringsplanene. De fem store søndre husene langs Tåsenveien var alt ferdigbygget, og ble holdt utenfor.

Tåsenbekken lå delvis i en dyp kløft som måtte fylles igjen før bygging kunne begynne. Vannføringen var nok vanligvis ikke så stor, men den gang som nå, kunne det bli kraftig.

Et oppnevnt “kirkelegat” hadde fått i oppgave å stå for regulering av tomtearealet, bygge veier, selge tomter, og til slutt få bygget en kirke, for overskuddet av tomtesalget. Første oppgave ble å fjerne bekken. Bekken ble lagt i rør fra krysset Christoffers vei og Carl Grøndahlsvei. Rørene fulgte bekkeleiet slik det er tegnet på kartskissen, på hele Bakkes areal, til litt nedenfor Heidenreichbygget. Deretter ble det langt rør i veitraseen hvor Uelandsgaten skulle gå, helt til Kierchowsgate. Dette var på Oslos område (Kristiania var gått over til å kalles Oslo) og ble bekostet av Oslo.

Dermed var bekken “borte” fra 1933. I Bakkehaugområdet ble bekken helt usynlig, men i området nedenfor Heidenreich var rørene bare dekket med jordhauger som lå på rekke og rad.

Kun på et lite stykke, på siden av den gamle innkjøringen til Heidenreich, kom vannet piplende opp ved stor nedbør. Selv de gamle jordene rundt gamle Voldsløkka gård, som tidligere ble kalt “Damjordet”, var blitt tørt.

Det øverste stykket, ovenfor Carl Grøndahlsvei, hvor det foreløpig ikke skulle bygges noe, ble rørleggingen utsatt. Først i 1947 ble de siste rørene lagt. Det var kommet så mye forurensing og vond lukt fra bekken at siste del måtte lukkes.

Etter nærmere 90 år

I snart 90 år har bekkelukkingen stort sett fungert som det var tenkt. Men etter så mange år er kanskje rørene delvis grodd igjen, og ikke så effektive som nye rør? I tillegg har vi opplevd “monster-nedbør” hvor rørene har hatt problemer med alt vannet. Enkelte huseiere som har hus over eller ved den gamle bekken, har opplevet vann i kjelleren.

Den øverste delen, fra Nygaard-grensen til Christoffers vei har stadig hatt oversvømmelse og tidvis vært en liten sjø. Dette har bevirket at flere trær i området har “druknet”.

Ny utbedring

I og med at det bygges ny skole på Heidenreichtomten, blir hele overvannsystemet utbedret. Hele Tåsenveien utbedres, og det legges ny drenering med kapasitet til å ta unna de store vannmassene. Dessuten er det gravet ut et enormt vannreservoar ovenfor Hei- denreich, for å ta unna de store vannmassene som tidvis kommer. Da vil rørene nedenfor få ekstra tid til å ta unna vannet.