ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2020

Uelandsgata var opprinnelig et veifar fra krysset Maridalsveien–Akerbakken som endte i nåværende Kierschowsgate på bygrensen til Aker. Gaten var en av mange innfartsveier til Kristiania.

Erik Hagfors

Gaten ble regulert og opparbeidet og fikk navnet Uelandsgaten i 1879, oppkalt etter tidligere stortingsmann Ole Gabriel Ueland. Gaten fikk to adskilte kjørebaner med midtfelt, og med planer om trikkespor i midten.

Sporvogn hadde kommet til byen omtrent på denne tiden, med hest som trekkkraft, så dette ble sett på som fremtiden.

Den videre traseen hvor Uelandsgata nå går, var en liten gårdsvei fra Dannevigveien opp til løkken til hr. Wold, “Voldsløkka” (Wold som anla løkka het Wold, med dobbelt-w!) Den lille løkke-eiendommen hadde adresse Dannevigsveien, selv om den senere ble liggende midt i Uelandsgata.

Samtidig med reguleringen av Uelandsgata, tegnet Kristiania kommune inn en ønskeforlengelse av gaten, inn på Akers grunn, helt til Tåsenveien. Kristiania kommune hadde på dette tidspunkt kjøpt tomt til Ullevål Sykehus og bygget de første byggene.

Sagene kirke var ferdigbygget i 1891 og hadde fått en park foran på vestsiden. Denne hadde fått det passende navnet Luthers Plass. Parken gikk fra kirken helt bort til gårdsveien som førte til Voldsløkka. Dette arealet var tidligere kalt Gråbeinsletta, og i de senere år har parken igjen fått tilbake sitt gamle navn, Gråbeinsletta.

Omgivelsene til den planlagte utbyggelsen av Uelandsgate etter 1900

Enda Kristiania kommune alt i 1879 hadde tegnet inn forlengelsen av Uelandsgaten, var parsellen i 1900 nærmest et ubebygget bondeland. Bare Voldsløkka gård, fra 1780, lå mitt i veitraseen.

På vestsiden lå tomten fra Ullevål gård, som Kristiania kommune hadde overtatt for å anlegge Nordre Gravlund og Ullevål Sykehus. Epidemiavdelingen på Ullevål var for lengst ferdig og lå synlig fra Voldsløkka med sine trepaviljonger, og med likhus mot nord.

Nordre Gravlund ble tatt i bruk som gravplass fra 1884. Nær lå Geitmyra gård, hvorav et uthus ble liggende inne på kirkegården. Dette ble ombygget til kapell og ligger fortsatt på samme plassen et stenkast fra Uelandsgata.

Neste bebyggelse, på skillet mellom Ullevål og Tåsen søndre, var inntil ca 1920 Spångbergløkken. Denne ble revet og erstattet av de første byggene av Tåsen hageby. Disse ligger der den dag i dag og er byggene som ligger mellom Tåsenveien og den krumme Spångbergveien.

Litt lenger mot nord lå Buche-Taasen. Tidligere var det en del av Tåsen søndre, men da som eget bruk. Våningshuset eksisterer fortsatt, og brukes som en del av bolighus for eldre. På østsiden lå grunn fra Bjølsen gård og Bakkehaugen gård. Mellom disse gårdene gikk “Taasen Bæk”, som var en del av grensen mellom gårdene, og som skulle bli den fremtidige traseen for Uelandsgata.

Grensen mellom Kristiania og Aker

Kartet fra 1921 viser grensen mellom Kristiania og Aker, og var som en grense mellom by og land. Arealet med farge er Kristiania, mens det uten farge er Aker. Uelandsgaten kom i grenseland.

Som det fremgår av kartet, hadde Kristiania kommune planer om mange veier i området. Bare Uelandsgata ble bygget omtrent som det fremgår av kartet, mens andre ikke er blitt bygget.

Men legg merke til den sorte stiplete linjen øverst på kartet. Det er den planlagte toglinjen Bestum–Grefsen. Denne togplanen lå som en demper for utviklingen av området fra 1901 til 1960, og bevirket at Voldsløkka ikke ble nedbygget.

Den første utbyggingen langs den planlagte Uelandsgate

Rundt 1900 var det stor boligmangel i Kristiania. Borgermester Arctander la til rette for flere boligutbygginger, som Ullevål hageby og Arctanderbyen på Ekebergskrenten. Videre fikk han fra 1910 bygget “Husevildebarakkene” på Voldsøkka. Disse lå der Sandefjordgata går i dag, og langs grensen til Aker. Det var stor uenighet hvor disse provisoriske brakken skulle ligge, og et forslag var på en av øyene i Oslofjorden. Men de havnet i “ingenmannsland” langs det som skulle bli Uelandsgate. Brakkene var enkle hus med to boenheter i hver, med uthus med vedskjul og do. De provisoriske husene ble liggende 10–30 år før de ble revet.

Neste hus som ble bygget var Heidenreichbygget fra 1922. Huset ble bygget på en snipp av Bakkehaugen gård, som ville bli uegnet som jordbruksareal når jernbanen kom. Bygget ble bygget som jernbetongelementfabrikk av Kristiania Monier og Sementvarefabrikk A/S, som var den første til å lage jernbetong-elementer i Norge. Bygget som vi kjenner idag ble også bygget av betong-elementer, fra egen fabrikk. I huset på Tåsen ble det aldri laget noen betongelementer. Produksjonen på Skøyen ble utvidet og fortsatte der.

Betongelementene var så solide at fabrikken fikk godkjent sine betongrør, og bygget ble lager for betongrør. Dermed gikk bygget over til Heidenreich som var rørgrossist og leverandør av rør og kummer.

Neste utbygging startet på tomten nord for “Husvildebarakkene”. Ukebladet Hjemmet etablerte Hjemmets kolonihager i 1912. Kolonihagen eksisterer fremdeles.

I 1926 kom margarinfabrikken Norge, og med den kom det kjørevei fra Kierschowsgate til Stavangergaten.

I 1933 kom leiegården Sandefjordgata 1. Sandefjordgata går skrått fra Uelandsgata, så nr 1 ligger nærmest i Uelandsgata.

For å få tomt til Sandefjordgata 1 måtte “husvildebarakk” 1 og 2 rives. Litt senere ble det opparbeidet to fotballbaner langs det som skulle bli Uelandsgata. Disse lå på omtrent samme sted som fotballbanene ligger i dag.

Men i perioden 1940–1945 skjedde det noe. Hele området hvor fotballbanene ligger, ble utbygget med brakker med tette gjerder mot omverdenen slik at vi så lite til hva som forgikk. Brakkene var staller for tyskernes hester. Disse brakkene ble raskt revet etter 1945 og området ble igjen to fotballbaner.

Bakkehaugen gård i nord ble i 1933 regulert. Strøket skulle bygges ut og “Taasen Bæk” som rant gjennom området, og delvis i traseen til Uelandsgata, måtte legges i rør. Området der Uelandsgata går i dag ble gravet opp og det ble lagt rør ned til Kierschowsgate. Uelandsgata opp til Stavangergata ble opparbeidet i halv bredde av dagens gate. Etter 1945 ble veien opp til Stavangergata utvidet til to kjørebaner som nedenfor Kierschowsgate, og veien videre opp til Tåsenveien ble opparbeidet kun med ett felt.

Samtidig ble tomtene Stavangergata 1–5 og Mogaten 69–77 bygget.

Siste utbygging langs Uelandsgata, ble Heidenreichs’ kontorbygg i Uelandsgata 85. Bygget ble plassert ut mot gata og skjulte det gamle lagerbygget og andre lagerskur. Bygget var ferdig i 1970, men ikke mange år etter måtte Heidenreich se seg om etter større lokaler. Bygget ble i flere år leid ut til andre virksomheter inntil Oslo Kommune overtok eiendommen til skoletomt.

Eiendommene på vestsiden av Uelandsgata ligger til Tåsenveien.

Uelandsgata i dag

Kontorbygningen til Heidenreich samt alt av lagerbrakker er fjernet. Den gamle lagerbygningen er renset for tak og innmat, og tomten er klar for ny skolebygning. Lagerbygningen vil inngå i den nye Voldsløkka skole som er planlagt ferdig i 2023.

Hvordan Uelandsgata blir, er spennende å se, men plankartet viser at det ikke blir to adskilte kjørebaner som den gamle planen. Veibanen blir tilnærmet som dagens, men med sykkelvei og fortau på begge sider.

Kilder:

• Kristianias historie 1740–1814 v/Edv. Bull og Valborg Sønstevold
• Aker 1837–1937 Kommunens styre og forvaltning gjennom 100 år
• Oslo bys historie (1994)
• Wikipedia