ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2019

Sang og musikk har vært en del av livet i uminnelige tider. I stor grad var sang og musikk knyttet til religiøse anledninger og kirkelige ritualer. Fra midten av 1800-tallet trer den kirkelige korsang mer tilbake og i stedet får verdslige korforeninger et stort oppsving. I første rekke dreide det seg om rene mannskor. Det falt ellers naturlig for bygdefolk som flyttet til byene å danne musikk og sangkor, særlig fra slutten av 1800-tallet og utover.

Hans Andreas Grimelund Kjelsen

Her ser vi nærmere på historien til Ullevål Mannskor. Sannsynligvis og naturlig nok det aller første kor som ble stiftet i vårt område siden Ullevål Haveby representerte den første større boligbebyggelsen hos oss på disse, tidligere landbruksarealene.

Redaksjonen har mottatt omfattende materiale om mannskorets fra medlemmet Harald Kolsøe (1887–1963). Tre store mapper eller kompendier med stive permer har kommet oss i hende, med avisutklipp, sangtekster og ulike program og møtereferater. Det synes som om det er primus motor i sangkoret fremfor noen, faktor Christopher Hanssen, som i hovedsak har stått for utarbeidelsen av disse mappene.

Opprinnelsen og den videre vei

Ideen med sangforening for havebyen dukket opp når eldre korsangere luftet spørsmålet i julinummeret av Havebybladet i 1925. Velforeningen tok saken videre, og blant de personlige initiativtakere og stiftere kan nevnes redaktør A. Aagaard, banksekretær K. B. Monsen og faktor Christopher Hansen. Det ble i første omgang nedsatt en komite bestående av:

• Konsertmester Ingebret Haaland
• Faktor C. Hanssen
• Banksekretær K. B. Monssen
• Fanejunker Jens Lanes
• Lærer Pål Kleppen

Komiteen utarbeidet utkast til lover og forberedte et stiftelsesmøte, og samlet 42 sangere til medlemskap. Selve den formelle stiftelse av koret fant sted på Waisenhuset, med 45 fremmøtte personer den 15. september 1925. Enkelte tilstedeværende ønsket et blandet kor med kvinner og menn, men forslag om dette falt, og et det var et rent mannskor som så dagens lys. Og koret beholdt sin mannskanse i alle år, og til sin siste stund opp mot 1970-tallet. Det endelige styret som ble valgt på stiftelsesmøtet besto av formann ingeniør C. Hanssen, viseformann ingeniør T. Lund, og med J. Lanes som sekretær.

Selve stiftelsesfesten gikk av stabelen på Waisenhuset den 28. november, samme år mannskoret ble stiftet. Om festen het det at den var meget vakker og vellykket i gymnastikksalen som var festlig dekorert for anledningen. Her kom 50-60 sangere og spesielt inviterte gjester. Ved bordet ble det holdt en rekke taler. Og hør bare:

Her skulle skapes et kor
så hver katt som i havebyen bor
skulle synges sønder og sammen….

De prøver som viser hva koret allerede nå kan prestere av firstemmig sang lover godt for fremtiden, lød det i flere festtaler. Koret skulle være til hygge både for deltakerne selv og for havebyen for øvrig.

Korets første sangøvelse skjedde i Kirkestuen den 25.9.25.

Men senere da Ullevål skole ble ferdigstilt i 1926, ble øvelsene henlagt til skolens sanglokale. Et mye bedre øvelsesrom som koret kunne takke sitt medlem, overlærer Mads Berg for. På Kristi Himmelfartsdag i 1926 opptrådte koret i Ullevål skoles gymsal til gode anmeldelser i Havebybladet. Men alt i 1928 henla koret sine øvelser til muligens enda finere fasiliteter, nemlig kinobygningen på Colletts plass. På Ullevål kino øvde koret i mange år fremover, og arrangerte konserter og sangstevner der med tidvis god assistanse fra Havebyens orkester.

Til hjelp for korets økonomi laget K. B. Monsen en revy han kalte Havesprøita. Revyen ble noe av en begivenhet i havebyen. I kjølvannet fulgte et blad med samme navn som ble utgitt sporadisk fremover.

Koret viste seg levedyktig og aktivt i alle år frem mot krigen. Det ble arrangert sangerstevner, opptredener og årsfester hvert eneste år. Man holdt på formene. Det ble avholdt årsmøter med valg av styre og tilhørende referater og styreprotokoller. Brevark ble trykket med eget monogram.

I 1928 var tiden var inne for Ullevål mannskor å melde seg inn i Akershus sangerforbund. De deltok da i felleskonserter med andre lag fra Akershus, fortrinnsvis i Calmeyergatens misjonshus. Koret opptrådte jevnt og trutt på 17. mai-festlighetene, med en egen fast post. De valfartet rundt om kring i Akershus med sine konserter på Oppegård, Jevnaker kirke og Nøkleby gård, for å nevne noen steder. Arnestedet var likevel Oslo med ulike opptredener i hovedstaden. Bjørnson-jubileet kan nevnes. En stor begivenhet var konserten i Ris kirke med solisten Fanny Elsta. Den ble regnet som korets beste opptreden inntil da. Koret meldte seg også inn i Norges landssangerforbund og deltok på landssangerstevner.

Jevnlig skiftet koret formann. Nær annet eller hvert tredje år ble en ny formann valgt. Faktor C. Hansen, Verksmester Hans Sandholt, trykkeribestyrer A. Knudsen og avdelingssjef Magnus Johansen, avløste hverandre i tur og orden som de første formenn i koret, og senere kom et titalls andre til.

Korets menige medlemmer ytte stor innsats i stort og smått ved en rekke anledninger. Slik het det i hvert fall under festtaler på forskjellige sammenkomster. Medlemmene var besjelet med den rette sangerånd. De forsto å gi de små festligheter den rette stemning. Vær ikke i tvil om at koret hadde mange middagsselskaper, kombinert med sangfremførelser. Hustruer og ledsagere var ofte invitert og kastet glans og hygge over slike sammenkomster.

I rekken av sangstevner og konserter viser vi et lite utklipp av innbydelser og programmer. Som det fremgår deltok mannskoret gjerne på kirkekonserter. Ullevål kinolokale var også et ofte benyttet sted for koret.

Repertoaret besto av kjente og kjære sanger, salmer og dikt fra tidlig og senere tid. Teksten kunne hentes fra Grieg, Nordraak, Kjerulf og Bjørnson. På konsertene kunne musikken være fra Mozart, Handel og Schubert. Men mange sanger var også laget på egen hånd, gjerne med innhold myntet på liv og levnet i havebyen. På årsfester kunne sang og musikk være av det lette og lødige slaget. Gøy på landet var en melodi som gikk igjen, med varierende tekster alt etter som. Den aktuelle bordvisen på 12-års festen i 1937 hadde Napoleon med sin hær som melodi.

I alle år hadde koret en dirigent. Det het konsertmester Ingebret Haaland (1925–27), Trygve Bratland (1927–32) og komponisten Melvin Simonsen (fra 1932 og i de fleste år etter krigen). Dirigenten ble fast avlønnet med rundt kr. 700,- pr. år. På femtitallet øket godtgjørelsen til kr. 1 300,-.

Mannskoret samlet seg til 5-årsfest på Nordre Skytterlag 1. november 1930. Formannen i Akershus forbund var til stede sammen med formannen i Havebyselskapet. Faktor C. Hansen ble fremholdt som korets rette far. Naturligvis taler og fellessang. Av melodiene på festen kan nevnes; Jeg tok min nystemte sitar i hende, Gubben Noa og Tordenskiold. Koret mottok telegrammer og hilsninger på selve dagen. En av dem var ingen ringere enn Knut Hamsun, som skrev fra Grimstad; Synge? Blir det no penger ut av det da? Nei, dyrk jorden og skriv bøker, karer, det lønner seg bedre. (!).

Koret nøyde seg ikke med 5-årsfesten. Jubileene kom på løpende bånd og alle som en med festivitas, middager og sangeropptredener. Mannskorets aktive sangere ble i det store og hele rekruttert fra Ullevål Haveby og omegn. Ikke alle kom fra havebyen, men i all hovedsak ble medlemmene rekruttert fra Berg, Tåsen og Ullevål.

Hva det ble sagt om mannskoret

I intervju i Havesprøita i 1940 har redaksjonen intervjuet medlemmer i koret om det sanglige og menneskelige nivå innad i flokken.

Det går opp og ned her i verden, som en uttrykte det. Om enn nivået lå ganske høyt i førstningen, så har det også vært langt nede, sa en annen. I de senere år har det dog kommet seg godt opp. Selve programmet og sangreportoaret i tidens løp har kanskje vært så som så, men vi har variert mye med stemningsfulle og humoristiske sanger, noe for en hver smak, het det. En sanger må ha humør, for han skal sette andre i samme tilstand. Og det gode sangerhumør innen koret har heldigvis aldri manglet. Og sangerånden er et annet uttrykk og nærmest et begrep som koret fullt ut tilfredsstiller.

Andre medlemmer var opptatt av at koret de første år prøvde å dempe seg i vanskelige sangpartier. I det siste har vi sunget ut med samme styrkegrad, uansett om vi står overfor p eller pp, crescendo eller mf. Dirigenten vil vi skal være forsiktige, men vi vet jo selv best hvordan en sang skal synges. Men om sangene er bedre nå enn i forna dar skal vi ikke uttale oss om, kom riktignok også til uttrykk. Hva gjelder disiplinen i koret, var nok den best de første årene. Alle møter ikke alltid presis til øvelsene. Det kan også være litt uro under øvingen. Vi synger etter noter, men kan også ha våre unoter, som det het.

Koret sang for øvrig ikke alltid med et notehefte foran seg. Før lærte sangerne teksten utenat og fulgte dirigentens ledelse under sangen. Men etter anskaffelse av notene måtte det jo være lov å benytte seg av dem, uansett om dirigenten vil ha styringen, som det ble uttalt av flere.

Betrodde solosangere hadde også sin oppfatning om koret. Generelt var nivået godt i Ullevål Mannskor. Men det kunne være vanskelig å få nok stemmer til førstetenor, et problem som eksisterte i de aller fleste kor. Noen har vært kritiske til dirigentene, men mange tilbakeviste dette på bredt grunnlag. Slik kritikk hviler oftest på misforståelser fra kritikernes side ble det sagt.

Pauser hører med for hyggens skyld, men var nødvendig også av sangfaglige grunner. I skolemiljøer var det av og til en forkvaklet oppfatning om at det ikke var lov å røyke mellom aktene. Slett ikke bra for kormiljøet. Røyk må til. Se heller ikke bort fra en kolikvinter i ny og ne.

Redaksjonen tok også kontakt med første og annenbassene for å forhøre seg om de dypere sannheter om mannskoret. Særlig blant dem som var kommet til skjells år og alder. Men etter redaksjonell overveielse valgte bladet ikke å skrive nærmere om det de fikk vite fra den kanten.

Disiplinen i koret kan oppsummeres med følgende retningslinjer: Alle møter presis. Alle lærer teksten utenat. Ingen trekker pusten på feil sted. Ingen sitter for lenge på konditori i pausen og deler en pils eller kaffe i utrengsmål.

Etterkrigstiden

Mannskoret var aktive gjennom krigsårene. Etter krigen fortsatte man ufortrødent videre.

25-års jubileet i 1950 ble avholdt i Oslo Militære Samfunn, fortsatt med deltakelse fra Akershus sangerforbund og Ullevål Havebyselskap. Sistnevnte representert med overrettssakfører Aasland med frue. Ullevål havebys velforening stilte også opp med avdelingssjef Knut Hellum og frue. God mat og drikke var en selvfølge, herunder dessert som ble båret inn av den kvinnelige betjening med lyset slukket i salen og i stedet tent på lysende isflak. Dette festlige innslag satte selskapet i en enda høyere feststemning kunne man lese i avisomtalen av jubileet.

Feiringen av de første 25 år fortsatte ellers med jubileumskonsert i Aulaen i slutten av oktober med et stort og krevende program. Mektig og virkningsfullt tonet Contante Domino og Plorate, filii Israel fra det 60 mann store kor med god klang i alle stemmer. Den norske sjømand og Gamle Noreg hadde sangerne godt tak på i følge tilhørerne. I  akkompagnert av dirigenten og orkesteret. Alt til stor applaus og ekstranummer. Det ble uttalt at Ullevål mannskor maktet store oppgaver som denne, men at det nå gjaldt ikke å ligge på latsiden og dyrke sangen til mer fullkommenhet. Både Aftenposten og Arbeiderbladet hadde gitt spalteplass til konserten i Aulaen.

Materialsamlingen om mannskoret ender med regnskap og årsberetning til og med 1956, og en del avisutklipp fra 1957. Christopher Hanssen hadde rukket å fylle 85 år.

Utover 1960-tallet hadde mange av de viktigste støttespillerne og de tidligere ildsjelene falt fra. I tillegg skortet det på rekrutteringen til koret. Men mannskoret var aktiv og levedyktig til langt inn på 1960-tallet med øvelser og opptredener. Medlemstallet lå på rundt 50 sangere det meste av tiden, men altså svikt om oppslutningen den siste halvdel av 60-tallet.

Tidlig i 1970-årene ble koret nedlagt for godt.

Christopher Hanssen var som nevnt korets første formann og primus motor i det meste som skjedde. Han arbeidet for mannssangernes fremme i vårt land, og ble etter hvert valgt til æresmedlem.

Vi viser også bilder av mannskorets dirigenter, konsertmester Ingebret Haaland, Trygve Bratland og Melvin Simonsen.

Kilder:

• Landsbyen Ullevål Hageby 100 år
• Materialsamling om koret i tre hovedpermer