Ullevål sykehus fra vugge til grav?

Det gamle administrasjonsbygget og hovedinngangen mot Thulstrups gate som for lengst er revet. Det nye laboratoriet skimtes i bakgrunnen.
Foto fra “Ullevål sykehus i hundre år”

ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2022

Sykdom og pandemier hadde oppsøkt Christiania gang på gang igjennom årene. Den mest kjente var svartedauden, hvor en stor del av befolkningen døde og la by og land øde (les også Epidemisykehuset på Ullevål i Før og Nå 2021).

Av Erik Hagfors

I 1833 ble Christiania med omegn nok en gang rammet av en koleraepidemi og en rekke mennesker døde. I Gamle Aker kirke ble det begravet opptil 40 mennesker på én dag!

Henrik Lilloe var omgangskolelærer i Nordre Vestbygden fra 1820–1835. Han var født på gården Lillo og var eneste lærer fra det lokale miljø. I løpet av sin lærerperiode la han til seg verdifulle gårder og endte i herredstyret og skolestyret.

Kolerapandemien i vårt område

I 1833 var omgangsskolelærer Henrik Lilloe, som var lærer i Nordre Vestbygden, på sin årlige planleggingsrunde for å undersøke hvor og hvem som skulle undervises. Han var innom alle husstander og laget nærmeste en folketelling som grunnlag for undervisningen neste sesong.

Han var innom Spångbergløkken, som på dette tidspunkt var utleid til en familie med barn, som også burde delta på omgangsskolen. Om noen av barna kom til å delta på noen undervisning er ukjent, men både far og mor endte på Gamle Aker kirkegård med få dagers mellomrom, noen uker senere. Med denne dystre bakgrunn besluttet byrådet at det måtte gjøres noe for å bekjempe sykdommene.

Henrik Lilloe, som var i kontakt med veldig mange forskjellige mennesker, klarte seg uten å bli smittet. Han overtok først Haugerud gård (hvor det spørs om det fulgte med kone også?) – en gård han senere solgte til Brandt (se Før & nå 2021). Deretter flyttet han over til den større Øgården i Maridalen. Foruten å være lærer, var han medlem både av herredstyret og skolestyret.

Tomtekjøp

Byrådet la planer for å bygge et nytt stort sykehus for Christiania med avdelinger for forskjellige sykdommer. Sinnssykehus og gamlehjem var også med i planen, så det trengtes en stor tomt. Også denne gang måtte de ut av byen og valget falt på Ullevål. Det ble kjøpt tomt av Store Ullevål, på vestsiden av hovedbygningen. Videre ble det kjøpt to tomter som tidligere var blitt utskilt fra Store Ullevål: Lille Ullevål med hovedbygning, låve og park, gartneriet til gartner Cederholm, som også hadde tilhørt store Ullevål, og hele Gjetemyren gård.

De første epidemibygningene fra 1887 nederst til høyre, med den første hovedinngangen fra Thulstrups gate. De øvrige inntegnete bygningene er på planleggingsstadiet i denne skissen fra 1896 med endringer vedtatt av bystyret 25. januar. De mørke bygningene øverst er Cederholm, som her har betegnelsen anleggskontor. Den mørke bygningen til høyre er Lille Ullevål, her markert som direktørbolig.
Skisse fra “Ullevål Sykehus 1887–1937”.
1937 begynte sykehustomtene å bli utbygd, men ser man etter på plantegningene, var det den gang store parkarealer og beplantning som senere er blitt utbygd. Den gamle epidemiavdelingen ligger uforandret fra skissen på forrige side, med busker og trær rundt, og utgjør nærmere 25 prosent av arealet.
Skisse fra “Ullevål Sykehus 1887–1937”.

Det nevnes også at en del ble ervervet ved å overta Spångbergløkken. Dette må bero på en misforståelse. Ser man på kartet, ville Spångbergløkken perfekt passet som del av sykehustomten, men tomten var utleid. Flere år senere ble tomten solgt som boligtomt for Tåsen Hageby.

En del av tomten på nedsiden av Kirkeveien ble brukt som tomter til gamlehjem og det som ble eldreboliger. Dermed ble Kirkeveien grense for sykehuset. Sinnssykehuset ble strøket i planene da kommunen kjøpte tomt til dette på Dikemark. Kommunen disponerte da til sammen ca 360 dekar til nytt sykehus!

Planene for nytt sykehus

Kommunen hadde det travelt. Den manglet plass til de mange syke som ikke hadde mulighet til å klare seg selv. Den nyervervete Geitmyren gård ble omgående innredet som “lasarett” hvor de syke kunne oppholde seg inntil de ble båret bort. I tillegg disponerte kommunen Maridalsveien 234 som også ble brukt som “lasarett”, på samme måte. Dermed begynte de virkelige planene for nytt sykehus.

Det ble opprettet en komite som skulle komme med forslag til hva og hvordan det skulle bygges. Valget falt på selvstendige paviljongbygg, som igjen kunne deles opp i avdelinger for forskjellige sykdommer. Det skulle være 4,5 m innvendig takhøyde og 10 m² pr pasient (45 m³), noe som ble sterkt redusert i senere bygg. Bygningene skulle være så smale at det ble dagslys fra to sider. Kunstig lys var stearinlys eller parafinlamper. I og med at byggematerialet var i tre, måtte det bygges et ildfast murbygg mellom byggene. Murbygget hadde kjeller hvor det var plassert brenneovn. Fra kjelleren gikk det kanaler opp til sykerommene som besørget oppvarmingen. Elektrisk lys kom først flere år senere, og kom fra en lokal leverandør, Hammeren kraftverk (Kraftverket eksisterer fremdeles, også transformatorkiosken i Tåsenveien).

En gammel forbrenningsovn fra 1908, hvor klær og madrasser som kunne være befengt med smitte ble destruert. Forurensning var noe man ikke tenkte på den gang.
Foto fra “Ullevål Sykehus 1887–1937”.

Oppvarmingen var tydeligvis ikke tilfredsstillende. Det ble plantet grantrær mot nord for å hindre kald nordavind. Noen av disse grantrærne står enda i nordenden av kirkegården. Toalettforholdene var utedo. WC kom flere år senere. Aker kommune hadde ikke avløpsrør som kunne motta slik “skitt”.

For å hindre smitte ble byggene bygget med 40 meters mellomrom, med hekker og et luftesystem som skulle sørge for ren, frisk og smittefri luft.

Kommunikasjon mellom husene var utvendige gangstier, eller hest og vogn for tyngre transport.

I tillegg til sykepaviljongene, som nærmest var provisoriske brakker, kom det en del servicebygg som var nødvendig for driften.

Ser man på oversiktstegningen av sykehuset, ser man hvor stor del av tomten denne gamle avdelingen opptar! Og hvor hensiktsmessig er disse bygningene etter 135 år?

Bygning A, den første av epidemibygningen som var ferdig i 1887. Den er nærmest uforandret etter 135 år. Foto fra “Ullevål Sykehus 1887–1937”.
“Mottagelsen” fra 1917. Her ble pasientene undersøkt før de ble innlagt på epidemiavdelingen.
Foto fra “Ullevål Sykehus 1887–1937”.

Videre utbygging

Ved kjøp av tomtene fulgte det med noen hus som kunne utnyttes i sykehusdriften. Hovedhuset på Cederholm ble brukt til en rekke forskjellige gjøremål som bolig, kontor, internat, arkitektkontor og enda sommersted, inntil det ble revet i 1965. Uthusene ble utvidet og brukt som grønsaklager i mange år. Lille Ullevål ble også nyttet til en rekke formål og var direktørbolig en periode. I dag er hovedhuset skole, mens uthuset har brent ned.

Bortsett fra noen reservebrakker, ble den videre utbyggingen utført som ildsikre murhus. Mens den øvrige byggevirksomheten nærmest var stoppet opp i kristianiakrakket, og en mengde teglverk og andre leverandører av byggevarer var gått fallitt, ønsket kommunen seg et flott sykehus. Heretter ble de nye byggene oppført i den kjente gule teglen med røde bånd, innførtinnført fra Tyskland.

Cederholm er den gamle boligen til gartneren av samme navn. Dette og diverse uthus fulgte med ved tomtekjøpet. Husene ble brukt til mange gjøremål innen sykehusdriften inntil det ble revet i 1965. Ved
rivningen ble det gjort mange funn som viste at huset var langt eldre enn antatt. Det ble spekulert i om dette kunne vært det gamle våningshuset til Lille Ullevål.
Foto fra “Ullevål Sykehus 1887–1937”.

Etter dette kom de staslige husene vi kjenner som Ullevål Sykehus. Fortsatt holdt de seg til paviljong tanken, men “paviljongene” er etter hvert innebygd i større bygg.

Etter som nye sykdommer og behandlingsformer kom, ble det behov for nye bygg tilpasset nytt behandlingsutstyr. Det kom så mye nytt at sykehuset nærmest ble en “evig byggeplass”.

For hver utbygging ble det oppnevnt en byggekomite som la planer for utbyggingen og tomtevalg. Komiteene valgte best mulig beliggenhet for sitt prosjekt, og sykehustomten ble raskt fylt opp.

I 1913 kom første forslag om å bygge et tilleggs-sykehus, Østkantsykehuset. Det ble til og med kjøpt tomt på Valle Hovin, like stor som tomten på Ullevål!

Tomt, beliggenhet, ombygginger og tomtemuligheten ble vanskeligere og vanskeligere. Samtidig var tanken om å fjerne ubenyttede avdelinger og bygninger nesten helt fraværende.

De eldste bygningene er 135 år og fremdeles delvis i bruk, og kanskje fredet? Se kartet.

Et 135 år gammelt hus kan umulig være et godt alternativ til et moderne sykehus?

Er det noen håp for Ullevål?

Ullevål Sykehus er et oppegående, moderne sykehus med mange nyere bygninger og avdelinger. Beliggenheten kan knapt bli bedre, lett tilgjengelig fra alle kanter av byen.

Store deler av sykehuset kan brukes som det er, med ombygging av de gamle, solide bygningene. Mange gamle og utdaterte bygninger og avdelinger kan fjernes for å skaffe plass til nybygg, tilpasset moderne sykehusdrift.

Gamle bygninger som er bevaringsverdige bør flyttes til passende museum. Serviceavdelinger som ikke må ligge på sykehusets område bør flyttes utenfor sykehustomten. Brakker og uthus må bort!

Dermed blir det plass til et moderne, gammelt sykehus.

Kilder

  • Spillet om Ullevål, v/Rune Slagstad
  • Ullevål Sykehus 1887–1937 (Oslo kommune 1937)
  • Ullevål Sykehus i 100 år (Oslo kommune 1987)
  • Ullevål – fra vikingtids gårdsanlegg til nedleggingstruet sykehus