ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2021

I mars 2018 hadde Sogn kultur og historielag besøk av Ståle Pinsli som fortalte om sitt omfattende og spennende arbeid med å kartlegge de gamle ferdselsveiene ut fra Oslo. I Maridalen Venners årsskrift for 2017 har han dokumentert hvor Bygata og Gamle hadelandsvei gikk. I ettertid har han også gitt ut etterskrift med ytterligere dokumentasjon. Fellesrådet for historielagene i Oslo har grepet tak i de utfordringene Ståle påviser. Utfordringer som gjelder hele landet, og ikke minst i Oslomarka.

Av Evald Jon Strøm og Stein Øberg

Har du noen gang vært på skogstur og sett en hogstmaskin som plutselig stopper og tenker seg om inne i et hogstfelt fordi den har oppdaget at den nærmer seg et automatisk fredet kulturminne? Neppe, ikke ennå. Men så snart de kartene som hogstmaskinene styres etter blir oppdatert med all relevant informasjon, er dette teknisk fullt mulig i dag.

Kulturminner i utmark var inntil skogsmaskinene ble tatt i bruk for alvor sent på 1970-tallet lite utsatt for ødeleggelser. Derfor ble utmarka lavt prioritert ved arkeologiske undersøkelser. Kulturminnene ble an- tatt å ligge trygt der de lå og at det er viktigere å lete på jorder og andre steder hvor det er menneskelig aktivitet. Men moderne driftsformer har skapt en helt ny utfordring. Der hvor hesten tidligere trakk tømmerstokken ut av skogen på frossen mark, møter en nå svære skogsmaskiner hele året. På alle typer underlag og til alle årstider etterlater de seg dype spor i terrenget. Skogeiere og skogsarbeidere gjør normalt sitt beste for å kjøre varsomt, rydde opp og reparere tydelige skader i terrenget. Men der maskinene har kjørt blir kulturminner i jordsmonnet knust og ødelagt.

Situasjon endrer seg så raskt at den må tas på største alvor. Alle kulturminner fra før reformasjon (1537) i Norge er automatisk fredet og dermed beskyttet av en streng kulturminnelov. Det er straffbart å ødelegge både synlige og usynlige kulturminner. Grunneiere og brukere har plikt til å melde fra til myndighetene ved mistanke om, eller ved funn av kulturminner. Ny kartteknologi vil bli til stor hjelp for skogsmaskinføreren når kulturminner ikke er synlige i terrenget. Forutsetningen er at alle funn – og antatte steder med mulige funn – blir registrert i den nasjonale databasen Askeladden og inntegnet på de hogstkartene som i dag brukes i alle skogsmaskiner. Som et “føre var prinsipp” er det mye bedre å ha med for mye enn for lite, selv før funn er kontrollert og registrert av fagfolk.

Ståles arbeid er imponerende og veldig godt dokumentert, men arbeidet er langt fra ferdig. Bare et fåtall av Ståles observasjoner er hittil undersøkt av eksperter.

Ferdselsveier trenger aktiv bruk og aktivt vern

Fellesrådet har vært i kontakt med Norges Skogeierforbund. Skogeierne er med på laget. De er dessuten bundet av Norsk skogstandard (PEFC N 02) som er en internasjonal skogstandard for bærekraftig skog. Her står det bla. i punkt 27 at

“Alle kulturminner fra før 1537 og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet, jfr. kulturminneloven. I tillegg skal det også tas hensyn til andre kjente og verdifulle kulturminner. Det er skogeiers ansvar å gjøre seg kjent med hva som er registrert av kulturminner i skogen, jfr. databasene Askeladden eller Kulturminnesøk, og ta hensyn ved hogst og skogbehandling. […]”

Dette betyr at det viktige er å finne, registrere og rapportere kulturminnene.

Det bør stilles krav om at alle større skogsmaskiner skal gi varsler via GPS og oppdaterte hogstkart når de nærmer seg registrerte kulturminner i Askeladden. Terrengmodeller og andre dataprogrammer ligger klar til bruk på kilden, NIBIO.no. Dermed blir det opp til de som vet om ikke-registrerte kulturminner å «melde inn» snarest.

Ferdselsårer har også en immateriell side. Fellesrådet har derfor i sin uttalelse til ny kulturmiljøplan for Oslo påpekt denne viktige siden.

Det er slik at utbygger som regel må betale for tidkrevende og kostbare arkeologiske undersøkelser før arbeidet kan iverksettes. Derfor er det inspirerende å følge med på hvordan feltundersøkelser kan gjøres mye raskere og bedre. “Arkeologi på Nye Veier” er det meget treffsikre navnet på samarbeidsprosjektet ledende forskningsmiljøer innen bla arkeologi, teknologi og samfunnsforskning holder på med for Nye Veier i deres forarbeid med å bygge splitter ny Europavei mellom Kristiansand og Stavanger. Her forenes klassisk arkeologi med topp moderne metoder for studier av strukturer skjult i jordsmonn og vann. Meget lovende resultater og svært stimulerende samarbeidsformer, er inntrykket så langt skal en tro innslagene som løpende blir lagt ut på nettsiden til Nye Veier.

Å gjøre noe liknende for Oslomarka er fullt mulig. Marka er det friområdet i Norge med flest brukere. Uansett metoder er det viktig å avklare hvor de eldste ferdselsveiene faktisk gikk og i tillegg kunne påvise andre skjulte kulturminner. Først og fremst er det viktig å gjøre forundersøkelser på plasser der det planlegges flatehogst, men også andre steder det er sannsynlig å gjøre funn. For å få dette til må det bevilges egne midler til å lønne både fageksperter og utstyr over tid. Det er en kjensgjerning at de fleste arkeologer er knyttet til konkrete haste-bygge-prosjekter og derfor sjelden har tid og anledning til å dra langt til skogs. Videre er nytten av å bruke metalldetektorister mange steder foreløpig ansett som liten, noe som forhåpentlig endrer seg snart. I Oslomarka er det i den seneste tid gjort mange viktige funn takket være dyktige amatører med kunnskap og alle tillatelser i orden.

Alle som bruker metalldetektor må forholde seg til lover og regler, samt ha samtykke fra grunneier. Reglene finner man bl.a. på Riksantikvarens hjemmeside.

I Hallingdal ble det for en del år tilbake tatt initiativ til et tverrfaglig samarbeidsprosjekt for bedre å finne og kartlegge kulturminner i fjellområdene. Mange ulike foreninger, offentlige etater og fagmiljøer deltok. Resultatet var meget vellykket. Historien til prosjektet er nedfelt i boka “Far etter folk” som ligger tilgjengelig på nettsiden til Nasjonalbiblioteket, nb.no. Dette er ett av de gode eksemplene på lokal medvirkning.

Fellesrådet har som mål å forankre et tverrfaglig kulturminneprosjekt for Oslomarka i et fagmiljø som samarbeider med relevante institusjoner og interesserte organisasjoner og personer. Å vekke interessen for kulturvern hos barn og unge ved å kunne ta del i undersøkelser, vil være av stor verdi for å lære og skape gode holdninger.

Oppsummert tenker vi oss å fokusere på:

1. Et kulturminneprosjekt for Oslomarka som kan utvikles til å gjelde hele Norge
2. Krav om at hogst kun skjer på steder hvor det er foretatt arkeologiske registreringer
3. Krav om at skogsmaskiner styres etter oppdaterte kart med registrerte kulturminner
4. Særskilte kjøreregler for skogsmaskiner slik at de kan passere fredede ferdselsveier

Vi ser fram til flere fotturer med Ståle som veiviser og Turkameratene Nittedal DNT som medarrangør.

Fellesrådet ser det altså som sin oppgave å stimulere historielag, politikere, fagfolk og finansieringskilder til aktivt å bidra, både i Oslo, Viken og nasjonalt. Etter den responsen vi har fått – så langt – har vi stor tro på at dette lar seg gjennomføre.

Vi lekfolk skal gå på tur og rapportere, mens fagfolk skal rykke ut og registrere. For sammen må vi finne kulturminnene før skogsmaskinene gjør det!

Artikkelen bygger på våre tre felles artikler i

• Lokalhistorisk magasin 2020/1
• Klassekampen 23.03.2021
• forskning.no, 16.07.2021